| Logo
Kino-anmeldelse av Fritt Fall - Film (2023)
Film: Anatomy of a Fall / Anatomie D’une Chute (2023)
Aldersgrense: 12 år
Kategori: Drama Thriller Spenning
Land: Frankrike
Regi: Justine Triet
Spilletid: 150 min
Datoer:
| 2024-01-05 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 5.1 av 6

Andre kritikkratinger fra media:
Fritt fall
  Klassekampen
  The Playlist
  The Telegraph
  Standard.co.uk
  FilmMagasinet
  Cinema ( Cine.no )
  RogerEbert.com
  Aftenposten
  Vielskerserier.dk
  Moovy.dk
  Soundvenue.com
  Kristeligt-dagblad.dk
  Ekko ( Filmmagasinet Ekko )
  Borsen.dk (Børsen)
  Berlingske Tidene ( Berlingske.dk )
  Kinomagasinet ( KinoMagasinet )
  Dagsavisen
  Adressa ( Adressavisen )
  VG ( Verdens Gang )
  Filmkikk.no
  NRK P3 - Filmpolitiet
  The Guardian
  Politiken ( Politiken (Danmark) )
Andre filmdatabaser
  8.4 Letterboxd.com
  7.8 IMDB ( Internet Movie Database )
  7.4 Filmaffinity.com
Ratinger fra Filmkikk-Redaksjonen
  Pål
  Tore
  Thomas
Tips oss om manglende kritikk på filmen:
AnmeldelselinkKarakterSkala
| |



Anmeldelsen:

Imponerende komplekst og realistisk krimmysterium!

Publisert: [ 4. Januar 2024 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Ingress:

En familie på tre rammes av en tragedie som etterfølges av spørsmål om skyld, fortid og relasjoner dem imellom. Når familiefar Samuel en dag blir funnet død på snøen utenfor hytta hvor de bor, tilsynelatende falt ned fra balkongen i tredje etasje, står den 11 år gamle sønnen Daniel og hans mor tilbake. Under etterforskningen oppstår det fort tvil rundt hva som skjedde - tok han sitt eget liv, eller ble han drept?

Anmeldelse:

Dette kan kanskje høres ut som et mer eller mindre klassisk who dunnit-mysterium, men Fritt Fall er så mye mer enn det, og samtidig også langt mindre. I regi av Justine Triet, spinnes nemlig et lavmælt drama om en liten familie, hvis indre dynamikk, hendelser og følelser gradvis kommer til overflaten i etterkant av Samuels dødsfall.

Regissør Justine Triet, som også har skrevet manus sammen med Arthur Harari, er sikkert en ukjent regissør for de fleste, men med Fritt Fall har hun virkelig åpnet øynene til en hel verden. Filmen har vunnet flust med priser det siste året, ikke minst fjorårets Gullpalme i Cannes. 

Hovedrolleinnehaver i Sandra Hüller drar noen kanskje kjensel på i fra Gullpalme- og Oscar-nominerte Min pappa Toni Erdmann fra 2016. I Fritt Fall gjør Hüller også en fantastisk karakterfremstilling, her som Sandra Voyter, en dame hvis forhold til sin mann ikke er helt uproblematisk, for å si det mildt. Men..., drepte hun ham for det? 

Etter noen innledende runder med etterforskning, blir Sandra tiltalt, og vi følger så rettssaken og fremdriften av den, parallelt som sønnen Daniel står i midten, revet mellom sin mor og sin avdøde far. Hva skal han tro? Hva vet han om dem, deres forhold, og hva som egentlig kan ha skjedd? Underveis virvles forhistorier opp, og unge Daniel må selv også gå i seg selv for å søke etter svar. Kanskje ligger det nemlig noe latent som han ikke husker? Eller, kan noe ha å gjøre med det faktum at han mistet synet i en ulykke, for noen år tilbake? 

Svarene kommer ikke nødvendigvis seilende på en åpen fjøl, for Fritt Fall er ikke bare en historie om et konkret og fysisk fall, det er også en metafor for måten forholdet mellom Sandra, Samuel og Daniel dissekeres, bit for bit, og muligens også faller sammen underveis. 

Tematisk er filmen imponerende i måten den blant annet skildrer personlighetstyper på, hvordan vi mennesker tolker ting (forskjellig), de komplekse linjene mellom oss, og hvor vanskelig rettsystemet og en rettssak kan være, med alle sine ulike synsvinkler, holdninger, meninger og mye annet.

Manuset er på én og samme gang imponerende komplekst, men også forholdsvis lett å både følge og forstå. Her er det utallige fallgroper innimellom, men som regissør Triet balanserer og navigerer seg igjennom på imponerende vis. 

Dette er en historie og film hvor man som seer blir veldig dratt med inn i det som skjer, og ikke minst i karakterene. Dialogen og historien innbyr til fundering, tolkning, emosjoner og håp, samtidig som det ikke er sikkert alle får det som de vil, til slutt. Filmen fremstår som en studie av oss mennesker, vår kompleksitet, flersidighet og langt ifra ufeilbarlige oppførsel, noe som gang på gang skaper veien vi alle går underveis i livet. 

Fritt Fall er kanskje ikke den mest spennende, emosjonelt medrivende eller uforglemmelige slagkraftige filmopplevelsen, og tro for all del ikke at den er et tradisjonelt krimmysterium i stil og form, men dette gjør ikke filmen verken kjedelig eller flat av den grunn.

Dette er derimot en voksen krimhistorie, hvor folk med et levd liv nok vil få mest ut av skildringene. Det er nemlig flust å kjenne seg igjen i her, selv om ikke direkte drapsmistanker skulle være blant disse faktorene. Historien baker inn såpass mye komplekst, men altså uten at det blir for høytsvevende, at man suges inn i det som skjer på skjermen. Underveis gjør Triet også noen fabelaktige regigrep i både bildeutvalg, klipping, lyd og montasjer, noe som tilfører både litt spenning og poetiske stemninger. Som en krysning mellom en dokumentarisk true crime-sak, og et Agatha Christie-ish mysterium, utfolder historien seg. Men kanskje først og fremst er dette til slutt et spennende menneskelig drama, med en kompleks fylde som er sjeldent å se, enten innen drapsmysterier eller rettsalsdramaer. Og sånn sett oppleves virkelig Fritt Fall som en liten gyllen sjeldenhet av en godbit.

(Foto/Copyright: Another World Entertainment)

Filmkikk.no © Filmkikk 2024

Filmkikk på facebook

Filmkikk på Instagram

Vår personværnerklæring (GDPR)