Serien følger i all hovedsak Jang Tae-Sang (spilt av Park Seo-Joon), som i starten av serien er en litt smått ufordragelig pantebutikksjef. Han er litt storkar og visstnok - alt som skjer i Gyeongseong, går via hans butikk og han sjøl. Så han er nok litt høy på seg selv, men samtidig viser det seg etter hvert at han også har en viss sjarm, og når han først får ordentlig innblikk i en del saker og ting, så blir han mer likbar, trivelig, ja - rett og slett sympatisk. I tillegg blir han stormende forelsket i sporeren Yoon Chae-Ook (spilt av Han So-Hee), ei hardtslaående, vakker, ung dame, som har brukt de siste 10 årene på å prøve å finne igjen sin bortkomne mor.

Det viser seg etter hvert at alle sporene fører til et lokalt fengsel, som styres av de herskende japanerne. En mengde med folk blir ført til fengselet, og forsvinner. Ingen vet hvor dem blir av. Opprørsbevegelsen forsøker å finne ut av saker og ting, og Jang Tae-Sang blir satt under press av Ishikawa, den lokale, japanske politimannen, som tvinger Jang til å finne igjen elskerinnen hans. Det viser seg at hun også har havnet innenfor fengselsdørene.

Jang Tae-Sang og Yoon Chae-Ook, slår seg sammen med andre opprørere, samt Yoon sin far, som også er med som sporer, for å finne ut hva som foregår av grusomheter innenfor fengselets vegger, og finne igjen elskerinnen til Ishikawa. For å si det slik, dem finner langt mer enn det dem ventet, da fengselets grusomme og sadistiske doktor, har injisert sine ufrivillige "pasienter", med en parasitt fra Manchuria. I enkelte tilfeller muterer parasitten inne i kroppen på personen som har den, og disse utvikler seg til monsteraktige skapninger....

Dette er faktisk en JÆVLIG bra serie. Effektene er kule, monstrene ser bra ut. Vi får litt WW2-historikk i form av hvordan japanerne herjet på den tida, utførte grusomme medisinske eksperimenter, dissekerte folk levende osv. Historien er bra, med interessante twists and turns underveis. Skuespillet er av topp klasse, og spesielt Han So-Hee, spiller fantastisk overbevisende i sin rollefigur. Hun har noen brutale, følelsesmessige scener, som virkelig må ha vært vanskelige å spille inn, men ho leverer med bravur, og er totalt og fullstendig overbevisende. En flott kjemi med Park Seo-Joon har hun også, så deres romanse, som riktignok er heeelt i startfasen her, virker naturlig og ekte.

Alt i alt en strålende serie, der man fort blir hekta og MÅ se alle episodene snarest mulig. Noen vil kanskje mene at det er søtsuppe-faktorer eller typisk asiatisk drama i en del scener her, og ja, det kan man det jo kanskje være, men det er uansett såpass bra spilt, så man lar seg overbevise. DET gjorde i allefall jeg. Jeg liker denne serien veldig godt, og ser VELDIG fram til de siste episodene slippes løs på Netflix!