The Very Though of You eller Martha - Meet Frank, Daniel and Laurence (en tittel jeg forøvrig liker bedre) er en søt og finurlig liten perle. En typisk romantisk komedie, som samtidig tar noen andre steg som gjør den litt mer unik. Manuset leker med måten fortellingen skrider frem og du får ikke se fortellingen kronologisk. En romantisk komedie som premierer seeren som ser det verdt i å se hele filmen.

Martha (Monica Potter) er på vei til London for å starte sitt nye liv. Hun er lei av å ha en kjip og forutsigbar jobb i Minnesota. For den lille pengesummen hun har igjen, tar hun første og beste fly mot Storbritania. På flyplassen i Minnesota møter hun en av tre venner fra London, Daniel (Tom Hollander). Etter å ha ankommet London treffer hun de to andre i tur og orden, Frank (Rufus Sewell) og Laurence (Joseph Fiennes). Hennes liv blir ikke det samme igjen etter dette. Gjennom hele filmen får vi se Laurence berette dette til sin nabo, Pedersen (Ray Winstone).

Martha Meet Frank, Daniel and Laurence

Dette er andre gangen jeg ser filmen, og er like overrasket som sist. Det kan være fordi jeg sist så den, var da den ble sluppet, og husker dermed ikke alt. Likevel velger jeg heller å tro at det er en indikasjon på at det er en god film. Måten filmen forteller sin handling på er unik for den romantiske komedien. Gjennom Laurences berettelse til Pedersen får vi se hvordan de enkelte i vennegjengen traff Martha. Alt er ikke som du tror, og en rekke vendinger i fortellingen er det ikke sikkert du ser komme. Det er ikke komplekse greier, men når en konversasjon som ikke gir helt mening blir oppklart av en helt annen scene senere; ser vi at manuset er veldig «tight». Når sant skal sies, er likevel filmen ganske typisk for sjangeren bortsett fra trekkene nettopp nevnt. Vi har tre menn som er forelsket i en dame, men det er tydelig fra handlingen at det er en som kommer til å ende opp med henne.

Monica Potter er supersøt som Martha og spiller henne med en flørtende men sårbar tone. Hun er veldig skjønn og man skjønner hvorfor produsentene valgte akkurat henne. Martha er en kvinne man ikke skjønner helt til å begynne med. Dette har mye med hvordan filmen er bygget opp. Etter hvert som trådene nøstes opp ser man henne mye tydeligere. Potter får dette frem på en god måte uten å overspille for mye. Joseph Fiennes er kanskje ikke like kjent som sin bror, men viser i filmen at han har minst like mye å bevise. I begynnelsen av filmen var jeg litt usikker om jeg likte hans skuespill. Men så ser vi han sakte men sikkert vokse frem fra sitt skall. Han og rollefiguren nærmest våkner opp i det de treffer Martha for første gang. Likevel, hans oppvåkning begynner teknisk sett i konversasjonen jeg snakket om i avsnittet over. Her viser han at det ligger bøtter og spann med kompleksitet i hans fremstilling. Dette er ikke oscarmateriale kan man si, men han leverer et skuespill med usikkerhet og sjenert nok til å passe rollefiguren. De to andre vennene spilles greit nok av Rufus Sewell og Tom Hollander. Sewell er den klart verste av de to. Han leverer heller middelmådig skuespill, med en latter som er av det falskeste slaget. Hollander gjør en bedre figur, og har også mer å jobbe med. De viser seg uansett å være to uspiselige venner, og man skjønner ikke helt hvorfor Laurence drasser rundt på dem. Daniel er rik og skryter av det, men syter av at han ikke har noen. Frank er en utvasket skuespiller som lever på filmene han gjorde da han var seks år. Han er en patetisk alkoholiker som liker å hevne seg på Daniel. Ut i fra disse beskrivelsene, passer Daniel og Frank godt for hverandre. Men de drar ned Laurence og enser han ikke.

Venneløs forandring

Filmen er veldig varm og fin til tider, og viser seg å komme med flere budskaper. Den er først og fremst et bilde på hvordan et vennskap kan rakne på grunn av en dame. Selv om det er Martha som gjør at Laurence tar det endelig steget med å kvitte seg med vennene sine, så hadde det nok raknet før eller siden. Selv om Laurence henger med dem, er det som om han er alene sammen med dem. Har du noen gang opplevd å sitte med en rekk mennesker, og likevel føle deg alene? Det er dette jeg føler i det jeg ser dem sammen. Daniel og Frank snakker bare om seg selv, og enser ikke Laurence. Martha er katalysatoren som skal til for at Laurence endelig skal skjønne at vennene gjør mer vondt enn godt. Det er også en fortelling om å tørre å gjøre noe nytt, forandre seg og ta en sjanse. Dette ser vi best i Martha og Laurence. Hun er katalysatoren for hans forandring, og likeså er han det for henne. Det er ingen film som går dypt inn på dette. Men den viser likevel at visse mennesker kan forandre seg, mens andre ikke kan det. De ser det rett og slett ikke, og er ikke kapabel til å gjøre noe med det.

Søt og underfundig

Som tidligere nevnt er fortelingens oppbygning litt kompleks. Det er ikke alltid alt gir helt mening når filmen begynner. Martha sier for eksempel til Frank at hun møtte den rette på flyplassen. Dette får man til å tenke: «Er virkelig Daniel den rette for henne». Senere viser det seg at hun også møtte Laurence der. Jeg elsker det når filmer bygger ting opp på denne måten for så å dra teppe under bena på oss. Det viser at manuset er godt gjennomtenkt, og ingenting er overlatt til tilfeldighetene. Dette gjør dog at filmen kan være litt vanskelig å komme inn i, da man trenger litt tålmodighet for å like den. Likevel, jeg kan ikke la være å elske filmer som premierer enn på den måten. Det hjelper også på at Laurence og Martha er utrolig søte sammen. Fiennes og Potter har kanskje ikke verdens beste kjemi. Men de er så søte sammen at man klarer ikke å la være å like dem. Det er virkelig de som er kjernen i filmen, og hadde skuespillerne ikke levert så hadde det vært vanskelig å kjøpe premisset. Jeg får en like varm følelse når jeg ser scenene med dem, som jeg gjorde første gang jeg så filmen. Det er en veldig simplistisk film, og man ser den ikke har vært laget for mange penger. Likevel, er den så forseggjort at jeg kan ikke klage. Det finnes sikkert flere ting man kan klage på, men jeg klarer glatt å over se dem.

En søt og underfundig film som får man til å tenke. Det er en film som bør finnes i enhver samling. Det er også en film som de som ikke liker romantiske filmer godt kan se også. Om du vil se den bare på grunn av Joseph Fiennes og Monica Potter, så skjønner jeg deg godt. Søtt, bra og en liten perle som flere bør oppdage.