Dog Soldiers (2002) er den beste varulvfilmen jeg har sett. Jeg så den for første gang da den kom ut, og nå sist i fjor. Det er lang tid i mellom, men likevel synes jeg den var bedre ved andre gjennomtitting. Det er ikke ofte dette skjer, og det er et tegn på en god film. En kombinasjon av godt skuespill, gørr og blod, gode effekter og et utforutsigbart plot gjør filmen til en innertier. Dog Soldiers er ingen dyp film. Den trenger heller ikke være det, men utfyller alle underholdningskriterier for meg. Obs! Det kan stå en del spoilere i anmeldelsen.

Filmen er regissert av Neil Marshall, som også har skrevet den. Det er hans første fullengder, og for en film det er. Den er populert av britiske skuespillere som du kanskje kjenner igjen. Det er også tydelig en lavbudsjettsfilm. Noe som overrasker meg da effektene er så gode som de er. Likevel må jeg innrømme at varulvene ser litt parodiske i fullt kostyme. Klarer du å overse dette, venter det en underholdende film som bryr seg om karakterene. Hadde de brukt dataeffekter kunne dette ha ødelagt hele filmen. Jeg vil si at den lykkes på alle områder bortsett fra at som skrekkfilm er den dessverre ikke så skummel. Heldigvis er det en del spenningsmomenter som veier opp for dette. La oss gå litt dypere inn på de gode elementene.

Britisk Kvalitet
Som mellomtittelen tilsier er dette veldig ofte tilfellet. Dog Soldiers er heller ikke unntaket, og selv om det er en lavbudsjettsfilm er det kvalitet fra begynnelse til slutt. Den klarer også kunstykket med å ha en slutt som ikke ødelegger inntrykket. Ikke for røpe hva som skjer, men den klarer å slutte på en trist men god tone.

Vi blir med en militærgruppe på treningsøvelse ute i villmarka. Noe som skulle bare være en vanlig øvelse blir en kamp på liv og død. I begynnelsen får vi stadfestet at dette er en godt tilknyttet gjeng som har kjent hverandre lenge. Dette vises på en ypperlig måte tidlig i filmen. Her får vi se en veldig enkel scene hvor alle sitter og forteller historier. I det scenen er over føler du at kjenner dem godt. Det slutter heller ikke her, og man blir bedre og bedre kjent med dem til filmen er ferdig. Som alle filmer med gode karakterer er det viktig å etablere dem effektiv i løpet fortellingen. En film trenger med andre ord ikke flere timer med informasjonsdump for å bli kjent med karakterene.

I hovedrollen som Cooper har vi Kevin McKidd, mest kjent for rollen som Lucious Vorenus i tv-serien Rome. Som hans gode venn og øverste kommanderende har vi Sean Pertwee (Harry G. Wells). De andre i gruppen spilles av Darren Morfitt (Spoon, Witherspoon), Chris Robson (Joe Kirkley) og Leslie Simpson (Terry Milburn). Disse utgjør militærgruppen, som på mange måter kan omtales som en vennegjeng. De to andre, og viktige karakterene, spilles av Emma Cleasby (Megan) og Liam Cunningham (Ryan). Med alle disse etablerte er de klar for å bli drept en etter en av de stakkarslige varulvene. Det er ikke noe å utsette på skuespillet til noen av disse. Det er ikke skuespillet som vil omtales i historiebøkene, men de gjør likefullt en god jobb. Likevel må jeg fremheve skuespillet til McKidd og Cunningham. Deres samspill, selv om de er på forskjellige sider av argumentet, utgjør kjernen i filmen. Når det er sagt er det vennskapet til Wells og Cooper som utgjør hjertet i filmen, og deres kjærlighet til resten av gjengen.

Voldige men parodiske effekter
Som enhver god skrekkfilm har denne også innvoller og blod som gode elementer. Dog Soldier fremstår ikke som pripne for å bruke vold, og kameraet blir sjeldent panert vekk. Britisk film i henhold til amerikansk har en tendes til å vise den stygge siden av volden. Den er likeså godt gjennomført og det er spesielt her effektene overgår de fleste innen sjangeren. For eksempel når Wells blir angrepet av en varulv tidlig i filmen. Innvollene hans henger ut etterpå, og Copper gjør alt han kan for å dytte dem inn igjen. Når de ankommer huset hvor de forskanser seg, prøver Cooper å fikse Wells med å superlim for å sørge for at innvollene holder seg på plass. En fantastisk scene som taler til meg på et helt nytt nivå. Samtidig som man vil at Wells skal overleve, tilfører også denne scenen humor til filmen.

Tidligere nevnte jeg at jeg synes varulvene var godt laget, men kunne fremstå litt parodiske. I begynnelsen av filmen får vi ikke se så mye til dem. Da synes jeg de er veldig effektive. Vi får se små glimt av dem når de ankommer huset. Fremdeles synes jeg at de funker. Problemet viser seg når vi skal se varulvene for første gang. Det funker ikke helt, og man ser altfor tydelig at dette er mennesker som er i kostyme. Likevel synes jeg det er mye bedre enn om de skulle være datanimert; noe som sjelden fungerer. Selv om varulvkostymene i sin helhet fremstår parodiske, er ikke transformasjonen det. Vi får se at en av karakterene bli transformert til en varulv i løpet av filmen. Dette er veldig bra gjennomført og jeg føler virkelig med han i det det skjer. Jeg må også påpeke at en av de siste scenene hvor vi se alle varulvene stå over Wells er ganske creepy.

Spennende og uforutsigbart
Dog Soldiers er generelt en spennende og uforutsigbar film. I begynnelsen vet vi ikke helt hva det er som forfølger dem. Vi får se noen glimt av beist som jakter på dem. Som militærgruppen er vi usikker på hva som skjer da vi blir fortalt at det skal bare være en øvelse. Når det er sagt, er vi som seere klar over at det er noe annet på gang her. Likevel stopper det ikke plotet fra å være uforutsigbart. Det viser seg i løpet av filmen at denne øvelsen var en test for varulvene. I sterk regi av Ryan blir militærgruppen til Harry brukt som lokkemat og fòr til uhyrene. Dette nøstes opp sakte men sikkert i løpet av filmen, og gir den mer dybde.

Likevel er det dessverre ikke alt som funker. I det militærgruppen forskanser seg i huset får man en fornemmelse av manusforfatteren ikke helt vet hva han skal gjøre. Dette kan ha med budsjettet å gjøre. Kanskje de ikke hadde nok penger til å utføre alt de ville? Militærgruppen vet ikke helt hva de skal gjøre for å forsvare seg mot varulvene. De gjør noen halvhjertet forsøk på å komme seg unna. Det hele preges av dårlige fattede beslutning som bare fører til at flere av dem dør. Det er også noe med skytingen i filmen. Fordi man ikke får se uhyrene, føles det litt som om de skyter på ingenting ut gjennom vinduene. Dette preger spesielt slutten av filmen. Det er kanskje småpirk, men det tar meg ut av filmen og gjør at jeg ikke blir underholdt nok.

Filmen er likevel utrolig underholdende. På grunn av det gode skuespillet føler man også med denne gruppen og vil så inderlig at alle skal overleve. Selvfølgelig vil dette ikke skje. Uansett, får man alltid sine favoritter. Det er som sagt ingen dyr film, men det står respekt av filmskaperen, effektmakerne og skuespillerne for at de får det til å funke så bra som de gjør. En britisk kvalitetsfilm som slår de fleste «creature feature» filmene jeg har sett.