Pleyma, eller Stammen som den har fått navnet på BIFF, er en unik film som prøver på mye men oppnår ikke helt det den vil.

Sergey (Grigoriy Fesenko) prøver å innpasse seg den nye døvstumme skolen. Her vikler han seg inn i en gjeng som driver organisert kriminalitet. Det er ikke vits i å nevne noe særlig mer av fortellingen da den er ganske oppstykket fortalt. I andre viktige roller finner vi Yana Novikova som Sergeys "kjærlighets relasjon", Rosa Babiy som romkameraten til Novikovas karakter, og Alexander Osadchiy, Yaroslav Biletskiy og Alexander Panivan som Sergeys romkamerater. De andre karakterene som du ser er navnløse, noe som ikke har noe å si da hele filmen kommuniseres på tegnspråk. Det finnes heller ingen underteksting i filmen, som sammen med tegnspråket gjør den ganske unik. I begynnelsen hadde jeg store problemer med orientere meg. Heldigvis gikk det seg til da hjernen min skjønte at dette var først og fremst en visuell film. Filmen vinner mye på dette og du må følge mer med enn du er vant til. Samtidig er også dette som spenner beinet på resten av produksjonen.


Stillferdig ondskap
Filmen er regissert og skrevet av Myroslav Slaboshpytskiy. Som nevnt tidligere er dette en visuell film. Det er også her Slaboshpytskiy viser seg som en genistrek. Hans kameravinkler og filming minner veldig om det minimalistiske vi ser i The Wire. Det utiliseres her også til atmosfæren filmen prøver å tillegge seg. Dette funker godt i den første halvtimen av filmen. Problemet er at du følger så mye med på tegnspråket samtidig som du prøver å orientere deg. Jeg vet ikke med dere andre, men jeg ble unødig trøtt i øynene av dette. Noe som førte til at jeg slet med å holde meg våken i deler av filmen. Jeg ser poenget med ingen undertekst og stillferdig kameraføring. Det er dog problematisk at dette motarbeider filmen i sin helhet.

Skuespillet i Stammen er vanskelig å legge fingeren på. Jeg så egentlig mer på karakterene som figurer i et maleri som passet inn der de befant seg. Likevel er det vanskelig å skrive noe mer enn som så om skuespillerne. Dialoen i seg selv viser seg å være uvesentlig. Dette er egentlig ganske befriende da mange amerikanske filmer har en mengde karakterer som påpeker det som skjer på skjermen. Problemet med ingen underteksting av dialogen eller lignende gjør at det blir vanskelig å knytte seg til karakterene. I det filmen var over, følte jeg at jeg egentlig ikke kjente noen av karakterene. Jo, de fleste var distinkte i sin væremåte, men det manglet en emosjonell tilknytning individene i filmen. Nå er det mulig at det er meningen at filmen skal være slik og at jeg burde ta den for det den er. Likevel blir det vanskelig for meg å like en film om den emosjonelle tilknytningen ikke er på plass.


Seksualiserte og voldelige karikaturer
Så kommer det såre punktet for meg. På meg virker det som kvinnene i denne filmen bare er tilstede fordi de skal ha sex med mennene. Novikova og Babiys karakterer blir i det kjedsomme kjørt rundt for at de skal ha sex for penger. Mye av dette fører til at deres karakterer i seg selv er ikke-ekisterende. Dette er problematisk da de er de to mest sentrale kvinneskikkelsene i filmen. Utennom dette får Novikovas karakter en slags tilknytning til Sergey, men dette viser seg også å være basert på penger. Det stiller verken Sergey eller Novikovas karakter i et godt lys.

Volden i filmen bygger seg opp etter hvert som den skrider frem. Jeg er ikke den som fnyser av vold eller er spesielt prippen. Problemet mitt er at mesteparten av volden som blir vist er ganske spekulativ. Ja, denne skolen skal fremstille organisert kriminalitet det skjønner jeg. Og ja dette er sikkert en ganske realistisk fremstilling. Likevel, forventet jeg mye mer av en film som var bejublet som unik og noe av det uvanlige. For eksempel sa han som presenterte filmen at vi kom til å se på filmmediet på en helt annen måte etter dette. Det eneste jeg kan se er at filmen bygger på samme prinsippet som alle andre filmer: Sex og vold selger, derfor mikses det sammen og kalles for en film. Jeg kjøper det ikke.

Det hjelper heller ikke at filmen er sabla monoton. Som allerede nevnt får vi flere ganger se de andre kjøre damene rundt for at de skal selge sex. Dette skjer igjen og igjen. Filmen snegler seg fremover og vi får litt vold mot andre karakterer. Vi vet ikke helt hva som skjer da vi ikke får noen undertekst. Dette fører til at filmens unike trekkplaster skaper mer problemer enn den artistiske friheten vil tilsi.

Ingen fan
Dette er den andre filmen på BIFF jeg har gitt lav score. Jeg går helt sikkert mot strømmen her også. Det er veldig synd da dette var en av de filmene jeg gledet meg mest til å se. Filmen kunne vært et visuelt mesterverk hadde den ikke fokusert på vold og sex i et pinlig sammensurium. Den hadde også vært en god film om vi kunne blitt mer tilknyttet karakterene. Likevel applauderer jeg den for å gå sine egne veier selv om det ikke lykkes. Det var like før jeg gikk før filmen var ferdig, men jeg har alltid sagt at hvis jeg er på kino skal jeg se den ferdig. Dette angrer jeg på nå!