( - )

Vi skal til en verden der menneskeheten holdt på å gå ad undas. Et virus spredte seg ubemerket. Symptomer som sår hals og hoste var lett å ignorere, til apokalypsen startet. Heldigvis ble det oppdaget en Mirakelkur av selskapet Zombco, som satte en stopper for viruset og gav et nytt liv til de infiserte. Men ikke alle kunne tilgi apokalypsens ugjerninger. Et program for trygg tilbakekomst av ‘gjenvendte’ ble startet. Programmet skal vise at gjenvendte og mennesker kan eksistere sammen. Vi blir med som flue på veggen, der vi følger en rekke gjenvendte og ser hvordan de har det og hvilke utfordringer de har i mens de prøver å passe inn i samfunnet med alle de andre…

Dette er en zombiefilm som gjør sine saker bra. Den tør å stikke seg ut i mengden. Elsker hvordan zombiene er gjennomført. De skiller seg ut siden de er på forskjellige stadier i zombiefiseringen. Med andre ord må jeg hylle sminkejobben i filmen. Filmen er svært effektiv i starten og dveler ikke ved noe. Dette har ingen dødpunkter og liker dybden i filmen kommer til syne med flere lag i både humor, alvor og handling. Produksjonsdesignet fenger også og filmen er ganske artig med en samfunnsatirisk tone hele veien.

Alt starter stilfullt. Ballet åpner med med en kul animasjon om en rein og en kvinnelig zombie. Videre følger et tegneserieanimasjon i starten, ikke veldig ulik den i starten fra Marvels filmer. Deretter forflytter vi oss til en Outland-butikk. En mann kjøper en tegneserie ved navn: De Gjenvendte som han begynner å lese. I den følger vi en ung kvinne som løper fra zombier men blir overrasket og trengt opp i et hjørne der hun blir spist levende.

Deretter hopper vi til den ‘virkelige’ handlingen i filmen. Der får vi se en en zombielignende mann som bor i et kollektiv: Han er uten språk og lager bare enkle lyder. Han får i starten kjeft av en kvinne fordi han bare ser på zombiefilm hele dagen. Vi følger videre folka i dette kollektivet. De zombifiserte blir på politisk korrekt vis kalt for ‘De gjenvendte’. Filmen handler mye om hvordan ‘De gjenvendte’ blir diskriminert og blir brukt for andres vinning i samfunnet.

Filmen handler om ‘de’ som er annerledes. De passer liksom ikke helt inn. Dette kan vi overføre til vårt samfunn og dette er en film for alle i lignende situasjon. De som ikke blir sett og som ikke føler seg bra nok for denne verden. Med andre ord kan dette minne litt om slik mutantene har det i X-Men, som blir sett på som freaks og trusler. X-Zombiene ønsker bare de kunne være et menneske og være ‘normal’, og i disse scenene blir filmen faktisk ganske sår og engasjerende. Filmen har også et moment med hvem en morderen er. Du får en god dose galskap om hvordan de zombifiserte skal integreres i samfunnet igjen sett fra menneskers ståsted, så får vi også se medaljens bakside, når vi får se hvordan ‘De gjenvendte’ har det og opplever i sitt syn på dette.

X-Zombie-kollektivet, eller ‘de gjenvendte’, består er et fargerikt fellesskap bestående av mildt zombifiserte Emma som lengter etter et normalt liv igjen og finne kjærligheten med et menneske. Den homofile influenseren Alex er også med på lasset og han videoblogger om sminke, og ellers pro zombiene, mot menneskeeliten. Vi treffer også Arrrg. Han fikk den hardeste medfarten av viruset før vaksinen kom. Det gjør at han ikke kan snakke og mister lemmer, men det hindrer han ikke fra å være litt av en karismatisk kar som byr på mye på seg selv og får til ting på tross av sine begrensninger. Sist men ikke minst får også et vanlig ‘menneske’ plass i kollektivet. Navnet hans er Stian og han har blitt plassert der av en byråkratisk feil.

Jeg likte mye med denne filmen. Filmskaperne tar virkelig på kornet hvordan blant annet konspirasjonsteoretikere tviler og skaper feilinformasjon i stor skala. Filmen har også sin parodi på NAV, der du fortsatt må i jobb, død eller levende. Det spilles også på koronapandemien som vi alle har vært gjennom og knytter humorpoenger og referanser opp mot den. Vi blir også med på blinddate mellom zombier. Det er gøy å se hvordan mennesker ser på ‘De gjenvendte’ som ressurser, at de skal brukes som batterier på løpebånd og de blir saftig utnyttet på at de har så mye energi. Vi ser hvordan byråkratiet får en til å fylle ut de voldsomste skjemaene og vente på kø i alle lukene for å levere skjema, og når man kommer frem og har stått timesvis i kø, så er det alltid feil sted han er kommet til. Det er med andre ord tenkt på veldig mye i filmen og den har mye detaljer å spille på.

Regien er ved Espen Larsson, med et manus av Sergei Pedersen og Andrea Støvreide. Filmen er svært fengende, og veksler hele veien mellom alvor og komedie, grøss og drama. Det går også en morder løs. Grøsserdelen er blodig nok, men det er nok humoren og handlingen som det vises mest plass til. Filmen er fortalt på flere måter. Det er mye frisk fortellerteknikk i filmen. Filmen har både sann underholdningsglede og herlig filmlek i seg. Skuespillet er bra vellykket i filmen. I hovedrollene finner vi skuespillere som Endre Haukland, Mathias Tørdal Bleymann, Hugo Mikael Skaar og Sonje Brøndmo. Liker at skuespillerne klarer å holde et naturlig preg, til tross for at dette har så mange komiske undertoner. Vi treffer også noen andre kjente fjes som Stig Henrik Hoff som konspirasjonsteoretiker og Adam Schjølberg som badass psycho.

Det brukes både sort hvitt, farger, filtre med mer. Noen ganger er det et dokumentarisk preg på filmen og andre ganger mer tradisjonelt filmpreg. Jeg synes at filmen veksler mellom de forskjellige uttrykksformene og fotoet i filmen er oppfinnsomt utført. Liker også fotoet sett fra en zombies perspektiv, og vi vet ikke hvem denne zombien som går løs gjennom filmen er. Digger også oppgjørsduellen mot slutten som er gjort i litt animestil med japansk animemusikk og japansk tale. Og slike friske montasjer har filmen en del av. Det er der kreativiteten reint filmteknisk kommer til sin rett og gjør at dette stikker seg ut i mengden.

Konklusjon
Dette har virkelig sin sjarm. Filmen har en proff tone over hele filmen opp i all galskapen. Jeg har sett en del zombiefilmer opp igjennom tiden, men denne skiller seg veldig ut i mengden og oppleves som å både ha galskap og smarthet i samme åndedrag. Filmen er gjennomført morsom.

Jeg må si at regissør Espen Larsson, har skapt en herlig film ut i fra Sergei Pedersens univers og solide manusarbeid sammen med Andrea Støvreide. Dette er rett og slett originalt og solid gjennomført. Det er kult å se hvordan filmen skaper realisme innenfor sitt eget univers og du får en del dramasegmenter mellom slagene for å binde det hele sammen.

Det er et kult univers med mange detaljer i en Zombiekomedie med stor sjarme. Jeg storkoste meg med filmen. Det er også mye ‘content’ i filmen som er stappet med små humoristiske poenger og betraktninger av zombienes plass i tilbakekomsten i samfunnet. Det gjør også at humoren får mer å spille på når den serveres. Alt ligger litt å bølger mellom en solid firer og en svak femmer på terningen.

Jeg elsker premisset for filmen og all humoren som får meg til å le, så trekker det litt ned at rollefiguren Arrgh kan virke noe overspilt, men det er mulig det er meningen også, og han har en del sjarme i all sin enkelhet. Filmen er laget på et svært sparsomt budsjett på rundt 1,5 millioner kroner og med det tatt i betraktning så har filmen virkelig klart å få mye film for pengene.

Med andre ord er dette en en oppfinnsom zombiefilm skapt med mye friskt pågangsmot. Jeg ender med det på en svak femmer og ser virkelig frem til neste prosjekt fra denne kule filmskapergjengen.