---

Ingress:

Familien Montelliser italiensk-amerikanske bestående av Anthony Montelli og hans kone, Dolores, og deres barn, Sonny, Patricia, Mark og Jan. De flytter inn i et hus i Amityville i New York. Det viser seg at huset rommer ondskap og krefter i huset gjør at det blir vanskelig for familien som opplever tilværelsen mer og mer som et mareritt…

Anmeldelse:

Første runde med The Amityville Horror fra 1979 var en klassiker som hadde en del av det jeg ser etter i en haunted house-film. Det var også den filmen som kickstartet sjangeren og grunnen til at det har kommet så mange oppfølgere i ettertid. Dette er den andre filmen og den føles litt lik og bruker samme oppskrift som i første omgang.

Det hele begynner med mye mer skrekk enn det var i første film. Allerede fra første stund er det massive skrekkscener med spøkelser og annet overnaturlig som overfaller folk. Det gjør at vi raskt kommer inn i filmen. Men der filmen begynner rett på, så utvikler dette ikke seg mye fra starten. Filmen føles som den står litt stille og det blir for lite skrekk i forhold til det man forventer av en Amityville-film.

Filmen får mye å leve opp til etter den tettpakkede starten. Vi får se demonen i huset som tar bolig i de som bor der. Broren og søsteren har sex, og demonen i ham gjør at han liker det. Med andre ord beskriver filmen at de i huset blir besatt av en demon. Og ut i fra det skjer det mye fryktelig i huset.

Regien er ved den italienske regissøren Damiano Damiani. Han er nok mest kjent for å skapt ‘Mitt navn er fortsatt Nobody’ med Terence Hill, sammen med Sergio Leone. Men med Amityville II lykkes han ikke like godt. Den blir litt mer midt på treet og klarer ikke å følge opp suksessen fra The Amityville Horror fra 1979. Du får dog mer av det samme, men uten å få den rette klassikerfealingen som den første filmen hadde langt på vei.

Dette er dog greit å se og har noen gode sider med seg også. Blant annet er filmmusikken ganske kul. Den er meget spøkelsesfilmorientert med mye strykere og ellers skrekk-tema over hele linjen og beveger seg i det klassiske landskapet. Det er mye praktiske effekter i filmen. En del av dem er ganske bra, men noe er også mer slik at man ser at det ikke er ekte vare.

Konklusjon
Det skjer en del i filmen, reint skrekk og actionmessig, men historiefortellingen er dårligere enn første film. Du kommer ikke helt under huden på filmen. Det er også en viss touch av exorcisten i filmen også. Starten av filmen er ganske potent og midtdelen følger ikke opp inntrykket. Heldigvis er slutten langt bedre og der tar dette mer og mer av. Det blir også litt andre momenter som at demonen ligner på en alien. Men i det store og det hele, føles filmen som litt midt på treet og en blekere kopi av den første filmen. Det gjør at disse Amityville-filmene kan virke noe vanskelig å skille fra hverandre i handling og innhold. Likevel kommer jeg til å se flere av de filmene jeg ikke har sett av disse.