Star Wars Episode I: Den Skjulte Trussel er regissert av George Lucas og er den første installasjonen i prequel-trilogien. Filmen handler om blokkering av handelsruter og at dronning Amidala skal signere et dokument. Anmeldelsen inneholder spoilers.

Jeg skal gå rett på sak og si at jeg ikke hater denne filmen. Jeg synes faktisk den er OK.

I likhet med andre likte jeg ikke Jar Jar (Ahmed Best). Han er forferdelig plagsom og drar teite vitser, men jeg har lært å overse ham. CGI-en på Jar Jar ser faktisk ikke veldig dårlig ut i dag, men det er dog ikke noe spektakulært, men med tanke på at filmen kom ut i 1999 er det ganske så imponerende. Det ser spesielt falskt ut når kameraet er nærme ansiktet, men uten Jar Jar hadde aldri Gollum eller alle andre motion capture-karakterer blitt født.

Resten av effektene i filmen ser ut som et videospill. Noe av det ser greit ut, som romskipene i verdensrommet. Kampen mellom kampdroidene og gunganerne ser ikke bra ut. Det meste er utdatert på effektfronten.

Plotet er egentlig bare at dronning Amidala (Natalie Portman) må signere et dokument. Det er ikke veldig engasjerende, men det blir sjelden nevnt. Filmen har egentlig ganske mange underholdende scener. Flukten fra Naboo er spennende og podracet er morsomt selvom det er hentet mye inspirasjon fra Ivo Caprino's Flåklypa Grand Prix.

Det er noen scener som blir litt kjedelige på grunn av dialogen. Dialogen er ofte skrevet som om det er et skriftlig dokument og det er unaturlig. Skuespillerne får det derfor vanskelig med å levere dialogen på en normal måte. Liam Neeson som Qui-Gon var kul, men vi får egentlig ikke vite så mye om han. Skuespillet til Qui-Gon er ikke det beste, men det er noe jeg tror skyldes regien, men det er fremdeles kult å se Neeson som en Jedi.

Det samme gjelder Ewan McGregor som Obi-Wan. Han leverer dialogen stivt og kjedelig, men han passer godt som karakteren når det kommer til stemmebruk og utseende. Vi får også se i senere filmer at han klarer å spille en god Obi-Wan. Jake Lloyd som Anakin var kanskje det verste ved filmen. Jeg liker ham enda dårligere enn Jar Jar. Det var mange andre gode barneskuespillere på audition, og alle var bedre enn Lloyd.

Yoda (Frank Oz) er med i en liten rolle og i DVD-versjonen av filmen er Yoda en dukke. I Blu Ray-versjonen ble han erstattet med en CGI-model. Jeg foretrekker så absolutt dokka. Samuel L. Jackson har rollen som Mace Windu. Alle i jedirådet sitter egentlig bare og nikker å smiler - som om de var noen nisser. De sender bare to jedier til Naboo for å ta seg av en invasjon, en aksjon som viser seg å bli et dumt valg.

Fienden i filmen er Darth Maul (Raymond Park). Jeg har ikke lest noen bøker om ham og jeg har kun sett deler av “the Clone Wars”, der jeg synes han er en fiende som funker dårlig. Han gjør ingenting annet enn å se skummel ut. Dette leder til den beste lyssabelduellen i prequel-trilogien. Denne kampen har veldig bra koreografi, men jeg hadde ønsket litt mer dialog mellom slagene.

Jeg synes at Maul burde vært hovedantagonisten i trilogien, så vi kunne fått vite mer om ham. I tillegg er det bedre å ha en antagonist enn flere forskjellige. Det burde vært Sidious (Ian McDiarmid) og Maul. Jeg vet at Darth Maul blir forklart i “Clone Wars”, men i filmene trenger jeg litt mer kjøtt på beina fra karakterens side.

Jeg tror faktisk at det skal være et mysterium at Palpatine er Sidious, men det er ganske klart at det er samme person. Stemmen er klin lik og på rulletekstene står navnet hans under begge.

Musikken under kampen mellom jediene og Maul er noe av det beste som kom ut av filmen. Filmmusikken er veldig bra.

Alt i alt synes jeg filmen ikke er så veldig bra. Skuespillet og dialogen er ikke veldig god og spesialefektene er utdaterte. Jeg bryr meg ikke om rollefigurene, men actionscenene er håndtert bra. Dette er noe som gjør at jeg synes filmen fortjener en treer, og ikke toer. Designet på Coruscant er fantastisk, den er en av mine favorittplaneter. Naboo ser også vakket ut, selv om begge planetene kunne vært laget av mindre CG.