Vi følger de unge mennene på et rugbylag. De har trent godt og alt er fryd og gammen før de skal skal på en turnering i Chile. Foran dem venter en flytur over Andesfjellene. De 45 personene som befinner seg på flyet fra Uruguay til Santiago aner fred og ingen fare, før flyet plutselig kommer ut for problemer og styrter i fjellet. 29 personer omkom momentant i krasjet eller som følge av krasjet. Resten prøver å overleve så best de kan i den bitende kalde snøen. De er mange mennesker og i starten spiser de det flyet hadde av proviant, men dessverre holder det ikke lenge, og da må de ty til mer drastiske grep…

Filmen er bygget opp som et knakende godt drama om et fly styrtet 13. oktober 1972 i Andesfjellene. Det hele bygger på den virkelige historien om de som måtte ty til ekstreme metoder for å overleve 72 dager i det snøkledde fjellet og bare håpe på hjelp. Det som slår meg er at historien gjør seg godt på film. Jeg har sett Frank Marshalls Alive fra 1993 som bygger på samme historien, men dette er en bedre film, selv om Alive klarte å skape en god film for sin tid. Det gjør også en ekstra spiss på det hele at filmen faktisk foregår på spansk, heller enn engelsk, slik det virkelig var i denne flyulykken.

Det hele begynner veldig rolig med rugbylaget som trener og koser seg. Deretter er de i flyet og spøker og tuller, men så går det galt. Scenene av flystyrten er veldig skremmende godt laget. Du føler du er med flyet som prøver å komme seg over fjellet, og når de først ikke klarer det, så ser vi ser bein som brekker, seter som flytter på seg og kropper som går i hverandre. Det er med andre ord mange skader og mye blod og skader når flyet først har krasjet. Og med dette skifter filmen veldig karakter, fra det spøkefulle og trygge til desperasjon og overlevelsestemning i de kalde fjellene.

Det er svært vanskelig å oppdage dem i fjellet, da flyet er så lite i det gigantiske fjellet, og etter hvert som tiden går mistes også litt av håpet om å finne folk i livet. Dermed er ikke letemannskapene like i beredskap som om de første ti dagene etter flykrasjet. Men de som overlevde krasjet klamrer seg til livet og lever i håpet om å få sin redning. Alt virker veldig troverdig utformet. Dramaet er direkte solid og etter hvert som de går uten mat, begynner desperasjonen å melde seg. Det er en uggen stemning i filmen i det de begynner å tenke på å spise de døde for å overleve, og dette byr også på en del etiske problemstillinger for de som er i situasjonen. Den ene av dem spør seg: Er det i det hele tatt lov? Likevel bruker ikke filmen så mye tid på det makabre og fokuserer heller mer på det mennesklige.

Snøsamfunnet er regissert av Juan Antonio Bayona, som er en svært dyktig filmregissør. Det er samme mann eksempelvis gav oss The Orphanage fra 2007 og Tsunamifilmen The Impossible fra 2012. Snøsamfunnet er hans kanskje aller beste film, og er også Spanias Oscarbidrag for 2023, og har blitt plukket opp av Netflix som slapp filmen på strømmetjenesten 4. januar 2024. Bayona har løst filmen litt annerledes enn Frank Marshalls Alive. Blant annet har rollefigurene fått mer bakgrunnshistorier og med det mer menneskelighet opp i alt det vonde. Vi får se hvordan guttene har det i fjellet og vi blir med dem gjennom mange øyeblikk på godt og vondt. De får en veldig sammensveiset stemning i fjellet. Selve fjellet byr også på en rekke usedvanlig vakre naturomgivelser og det gjør at filmen ser enda mer spektakulær ut.

Konklusjon
Dette er en lang film med spilletid på nesten to og en halv times lang spilletid. Det kan virke veldig langt og avskrekkende på en hver filmtitter, men filmen gjør det absolutt verdt det å se. Du knyttes bra til rollefigurene og blir en flue på veggen i dette overlevelsesdramaet. Filmen er dog best om du ikke vet så mye om filmen på forhånd, kanskje derfor er det bra om det er lenge siden du har sett Alive, men uansett er dette en film som fortjener å bli sett.

Det etiske aspektet med filmen gjør dette enda mer potent og vi skjønner at de har det vondt og vanskelig når de tyr til så ekstreme valg som å bli kannibaler for å overleve. Det som i alle fall er sikkert er at det ikke er et enkelt valg og det viser også filmen til gangs. Filmskaperne skal også ha gjort intervjuer med alle de overlevende for å gjøre filmen så troverdig som mulig. De skal også ha filmet på den ekte lokasjonen der ulykken fant sted. Med andre ord er filmen mer grundig enn Alive og er en forseggjort film med mye sterke scener.