Henry Whipple er kanskje ikke den mest ærlige bonden i fylket, men engasjert i det han gjør er det ingen tvil om. Livet på gården er heller ikke bare fryd og lykke og det stilles store krav med utfordrende konkurrenter, kunder som faller fra og et usikkert marked. En tvilsom snarvei hjemsøker Henry, noe som gjør at hele hans eie settes på spill. Og et allerede turbulent forhold med sønnen hans havner i stor motbakke når utilgivelige handlinger begås.

Til honnør for den nylig avdøde filmkritikeren Roger Ebert, vil jeg nevne at han ga gode ord om denne filmen. For de som er ukjent med navnet over, så var Ebert en svært så anerkjent filmkritiker og skrev for Chicago Sun-times siden 1967. Men hans kvaliteter og talenter ble spredd langt forbi den amerikanske storbyens grenser.

 ”At any price” ble blant annet positivt omtalt av Ebert med en brilliant hovedrolleinnehaver Dennis Quaid(The day after tomorrow og G.I. Joe: The Rise of Cobra ). Og jo, karen gjør en fenomenal jobb. Karakteren Henry Whipple introduseres nokså overfladisk og tynn i rollen som en utro ektemann uten moralske skrupler. Samtidig tar historien ham med på et vendepunkt hvor skuespilleren virkelig får vist seg i både alvor og dybde. Denne utviklingen og kontrasten trekker virkelig seeren med og skaper styrke under den dramatiske historien.

Man savner allikevel det samme engasjementet hos den viktige medbrikken med sønnen spilt av Zac Efron (High School Musikal og The Lucky One). Den naive og opprørske sønnen får aldri sin historie godt nok frem i lyset noe som gjør at han forblir som en slags likegyldig drittunge som det er vanskelig å engasjere seg i. Kim Dickens som den trofaste konen og moren i deres liv skaper til slutt en opptur for denne karaktertrioen.

”At any price” er en rolig temperert film. Hastigheten er satt på lavt slik at man virkelig får tid til å sette seg inn i det hverdagslige og ikke minst forståelseshorisonten til karakterene. Konteksten virker reell og dermed kommer det dramatiske bruddet godt til overflaten. Blandet inn med vakre scener og nydelig filmmusikk blir dermed stemningen satt i gang, og opplevelsen varierer i alt fra det humoristiske mot det ubehagelige og triste.

Dette er en film om et familieforhold som virkelig settes på prøve. Regissør Ramin Bahrani (Man Push Cart og Chop Shop) er nok kjent for å lage litt vel sære og kunstneriske titler. Men her har han fått til en blanding av det virkelighetsnære og det uordinære bruddet. Bahrani har turt å lage en film som ikke nødvendigvis slutter slik man skulle tro, og dermed sitter det en uggen følelse i magen lenge etter rulletekstens slutt.

Samtidig er det en lengre introduksjon hvor historien virker noe retningsløs. Det virker som om regissøren har kastet inn noen sære og kanskje unødvendige sidesporinger som ødelegger mer enn de bygger opp under handlingen. Ta for eksempel de to utroskapsscenene i filmen. De skaper moralske mangler hos hovedpersonene, men samtidig så er de ikke nødvendige, og i tillegg så skader de utviklingen hos hovedpersonene.  

Konklusjonen må bli at man har endt opp med en dramafilm som virker ekte og levende til samme tid. Dette er en historie som absolutt engasjerer og med en dyktig hovedrolleinnehaver blir dette god film. Uheldigvis så er det noen ruglete momenter som gjør at filmen ikke topper så høyt som den burde.