|
Film: Mørke sjeler (2010)
Kategori: Grøsser, Thriller
Land: Norge, Frankrike
Regi: Mathieu Peteul, César Ducasse
Spilletid: 95 min
Datoer:
| 2011-01-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
2.2 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (19 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Grøss og gru!
Publisert: [ 13. Januar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Johanna blir overfalt og tilsynelatende drept på en joggetur i skogen. Samtidig som hennes far blir oppringt av politiet som forteller ham dødsbudskapet, kommer Johanna gående inn døren, lys levende. Det vil si, den en gang så livlige jenta er nå derimot forandret til en desorientert, blek og apatisk syk person. Lignende tilfeller skjer etter hvert også andre steder i byen, og den mistenkte gjerningsmannen får kallenavnet ”hjernesugeren”. Når politiet synes å stå hjelpeløse i jakten på den skyldige, tar Johannas far likeså godt opp jakten selv, en jakt som etter hvert skal bli både farlig og dramatisk. |
|||
|
Anmeldelse: Å hjelpe meg, hvor skal man begynne…?! En i utgangspunktet annerledes idé og historie har med ’Mørke sjeler’ blitt forsøkt skapt til noe litt nytt og ”grensesprengende” innen grøssergenren. Filmen fremstår som en blanding av både drama, skrekk og zombiefilm, med filmer som ’The Grudge’, ’The Ring’, ’Driller Killer’ og David Lynch som klare forbilder. Dette er en lavbudsjettsfilm, og i norsk sammenheng så betyr dette virkelig lavbudsjettsfilm. Dette synes dessverre veldig godt, både i forhold til gjennomførelse av enkeltscener, effekter og ikke minst helhetlig. Skal man forsøke å si noe positivt om ’Mørke sjeler’ så må det bli at filmen har et uttrykk som kan likne en 80-talls kultaktig C-film, med underliggende sci-fi toner. Enkelte nerder vil sikkert finne dette, og filmens ”oljekonspirasjon” fengende og spennende. Om man liker film vil man derimot ikke finne mye å klappe for. Det kanskje mest skuffende og tristeste med ’Mørke Sjeler’ er likevel mangelen på både et brukbart manus, strengere og bedre klipping, og ikke minst, evnen til å i det minste forsøke å være troverdig, noe som videre kunne hevet både spenning, realisme og helhet. Sluttresultatet oser av det grusomme manuset, treigt, kjedelig tempo, og uengasjerende rytme som ikke gjør den dessuten alt for lange filmen noe godt. Når man har en gjeng med oransje dresskledde menn som springer etter folk med boredriller og fremdeles prøver å fremstå som seriøs og alvorlig, ja da fortjener man ikke bedre! En litt annerledes idé og noe ufrivillig humor, holder ikke til særlig mye gitt. Med 'Mørke sjeler' snakker vi helt klart årets klare kalkun, i hvert fall så langt. Å grøss og gru, denne må nesten bare oppleves! |
|||