|
Anmeldelse av Hereafter - Film (2010)
|
Film: Hereafter (2010)
Aldersgrense: 11 år
Kategori: Thriller
Land: USA
Regi: Clint Eastwood
Spilletid: 129 min
Datoer:
| 2011-01-14 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.8 av 6Keyword:
Clint Eastwood
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (40 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Eastwood gjør det igjen
Publisert: [ 13. Januar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: George er en amerikaner fra arbeiderklassen som har en spesiell forbindelse til det hinsidige. På den andre siden av jorden har journalisten Marie en nær døden-opplevelse som ryster hennes syn på livet. Skolegutten Marcus i London mister sin aller nærmeste og trenger desperat svar på viktige spørsmål i livet. Livene deres vil etter hvert krysses og alle søker svar på hva de tror, kan og må finnes i livet etter dette. |
|||
|
Anmeldelse: Handlingen i ’Hereafter’ synes kanskje litt forvirrende og merkelig. Med Matt Damon som klarsynt, at selveste Clint Eastwood står for regien, og med Steven Spielberg som medprodusent, hjelper sikkert heller ikke på forvirringen. Når dette er sagt, skal man vite at Eastwood har en fantastisk evne til å gå inn og skildre nettopp litt spesielle mennesker, hendelser og videre skape noe helt egent og minneverdig. Slik han de senere år har gjort med filmer som ’Million Dollar Baby’, ’Gran Torino’ og ’Invictus’, så gjør han det sannelig også i tilfellet med ’Hereafter’. Det er nemlig snakk om en dyp, respektfull og svært grundig behandling av tema også denne gang. At Eastwood tar for seg ting som livet etter døden og klarsynthet, spørsmål og tema knyttet til dette, er kanskje derfor ikke så merkelig likevel da man aldri kan vite hva denne gamle ringreven kommer med rundt neste sving. I ’Hereafter’ brukes lang tid på det meste. Både presentasjonen og tiden som brukes på de tre hovedkarakterene, satt til tre forskjellige byer, er svært grundig, tydelig og tidvis dvelende. Dette gjør at filmen oppleves som langsom og utgreiende, noe sikkert ikke alle synes er like behagelig. Tidvis skjer det likevel sterke enkelthendelser, og scenen med tzunami-bølgen er verdt billetten i seg selv! Den behagelige og nødvendige slutten er ganske enkel og grei, men føles også samtidig godt i kropp og sjel. Det er vanskelig å ikke røpe for mye i forhold til handling, men mye av denne, særlig midtpartiet, føles ikke så alt for interessant. Det er liksom bare helt greit. Når det tidvis likevel altså skjer store saker, ja så blir det aldri kjedelig i lengre perioder. Handlingen, med temaet rundt liv og død og behandlingen av disse sakene, vil sikkert kunne dele folk som ser filmen. Clint Eastwood pirker like fullt borti spennende saker og skal ha ros for ikke å være redd for å skildre ting som millioner av mennesker, religiøse eller ikke-religiøse, funderer på hver eneste dag. Hvem vet egentlig hva som venter oss etter døden, og kan noen virkelig være påståelige bedrevitere stilt overfor slike spørsmål? Kanskje har vi fått svar på hvordan Snåsamannen og prinsesse Märtha Louise må ha det etter å ha sett ’Hereafter’, kanskje ikke. Sannheten er at Eastwood nok en gang gjør et sterkt inntrykk, om enn litt flatt enkelte steder. Til syvende og sist tør han ta tak i vanskelige tema og omdiskuterte sider ved livet, uten å bli belærende eller servere oss et svar på sølvfat. Ikke alle vil finne filmen like severdig, men alle vil likevel ha godt av å se den! Enkeltscener står til en svak firer, andre til en sterk femmer! |
|||
