En svært anerkjent kvartett blir overveldet når det ene medlemmet blir diagnostisert med parkinson. Den nye vendingen setter i gang en hel rekke konflikter som har ligget latent i gruppen. Hele musikkarrieren står i fare for å bli forkastet, med mindre disse artistene igjen finner en måte å samarbeide på.

Ny på banen
Yaron Zilberman er nokså ny i gamet når han her regisserer A late quartet. Tidligere har han kun sluppet en film, dokumentaren Watermarks som vant flere priser internasjonalt. Den tok for seg hendelser ved jødeforfølgelser ved forløpet til andre verdenskrig. I den omgangen handlet det om en svømmegruppe bestående av kvinner. Disse ble tvunget til separasjon på 1930- tallet.

For de som er litt ”klassiske” av seg
Manuset har blitt blandet med en spenstig dose musikkteori. Gruppen i filmen skal blant annet spille det langvarige stykket Beethovens op. 31. Her får man vite biter om den historiske komponentens eget liv, om hvordan han miste hørselen og hvordan op. 31 er et produkt av dette. Deler av karakteren Peters liv er også tatt fra virkelige hendelser ved den avdøde cellisten Gregor Piatigorsky livsløp.

Filmen portretterer den klassiske sjangeren på en dyktig måte. Levert til et gjennomsnittlig publikum, som kanskje ikke deler forståelsen, blir interessen for musikken allikevel tent. Gjennom karakterene får man smake litt på hva som driver deres gnist for musikken. Blant de moderne massenes spillelister vil neppe klassisk musikk være det mest fremtredende. Da er det viktig å få sjangeren halvfordøyd for å øke interessen.

Den nylig avdøde Hoffman
Philip Seymour Hoffman døde i februar i år ved rusrelaterte årsaker. Ved bortgangen sørget filmindustrien og selveste Broadway dimmet lysene i ett minutt for å markere hendelsen. Skuespilleren etterlater seg en arv av gode filmer som han har medvirket i. A late quartet er en av de seneste og fortsatt er flere filmer i vente med Hunger Games og A most wanted man. Det er allikevel en spesiell stemning å se hans filmer i full visshet om at han ikke lenger lever.

Flere solide skuespillere er også å finne på rollelisten med Christopher Walken og Catherine Keener som er verdt å nevne. Walken mestrer jo de fleste typer roller fra gal oppfinner i Klikk til romersk statsmann i Julis Caesar. Den over sytti år gamle skuespilleren har vært med i over hundre filmer totalt sett.

For mange toner på en gang?
Plottet settes her i gang med gruppemedlemmets oppdagelse av sykdomsdiagnose. Peter (Christopher Walken) som cellisten må streve med bevegelse i et yrke som krever perfeksjon. Alle skuespillerne i filmen tok for øvrig musikkleksjoner som en del av forberedelse til filmen. Karakteren Peter slites med det eneste som gir mening i livet, musikken, samtidig som svakhet bør vike for gruppens vel og ve.

Dette er et artig utgangspunkt som dessverre etter hvert skygges av total kaos. Om ikke lenge brytes det meste sammen fra forhold, mammasvik og til egoisme. En opprinnelig velfundert kjerne blir dandert med sterk kuling. Her blir det for mange baller i luften til samme tid og dermed får ingen av konfliktene tiden som trengs for å skape mening nok.

Mye bra allikevel
Konklusjonen må være at A late quartet får til mye. God musikkpresentasjon, et artig konsept og dyktige skuespillere. Det er tøft å se solide navn inntre i mer beskjedne filmer. Samtidig burde nok regissør ha valgt et snevrere fokus, og ikke fått inn så mange konflikter til samme tid.