|
Anmeldelse av Emanuel - uretturnerbar [ Imagining Emanuel ] - Dokumentar (2011)
|
Dokumentar: Imagining Emanuel (2011)
Kategori: Dokumentar
Land: Norge
Regi: Thomas A. Østbye
Spilletid: 50 min
Mediarating:
 4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (2 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Sterkt om flyktning i Norge
Publisert: [ 26. Januar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Dette er historien om flyktningen Emanuel, hans oppvekst, barndom og enkelte hendelser i hans liv. Med blant annet illustrasjonsbilder, filmklipp, intervjuer og kommentatorstemme som forteller om hendelser, får vi innblikk i hans liv. Med disse sanseinntrykkene vil filmen hjelpe oss med å danne et bilde av ham, hvem han er. |
|||
|
Anmeldelse: Emanuel kommer fra Liberia men har måttet rømme derfra på grunn av borgerkrig. På sin vei bort fra marerittet ender han en dag til slutt i Norge. Vi får høre flere personers historier og versjoner av Emanuels vei til Norge. Blant disse er representant fra UDI (Utlendingsdirektoratet), Politiets utlendingsenhet og diverse andre. Uenigheter mellom disse, blant annet om hans troverdighet, opprinnelige historie og mangel på papirer gjør ham som individ både uklar og til en kasteball i systemet. Til sammen blir det opp til oss å danne vårt bilde av hvem Emanuel er, altså ’se for oss Emanuel’, derav tittelen. Kontrastene til vår hverdag er flere steder påfallende og tanker vekkes både rundt det ene og det andre, dog uten å være for emosjonell og konstaterende. Historien fra Tranum vekker både avsky og spørsmål om også norske fengselsopphold og praksiser. At slikt ikke kommer fram og fortelles av andre enn nettopp slike som Emanuel, er dessverre ikke rart i det hele tatt. Politiskandalen rundt forsøket på dumpingen av Emanuel i Ghana er likeså sjokkerende. Til dem som tror at Norge er et paradis for flyktninger får dermed litt å tenke på kan man si. Emanuels sak vises fra flere sider, altså både dem som forsøker å hjelpe ham og de som arbeider ”i mot” ham. Midt oppi det hele står et enkeltmenneske, en person med minner, tanker, følelser og et liv han forsøker å leve. Hans historie er dermed sterk, ikke bare fordi vi får sympati og tidvis empati med ham, men fordi vi nettopp ikke føler oss belært eller får et ensidig og partisk portrett. Her legges saken fram for oss, slik den er, med vitner og aktuelle personers uttalelser. Scene med Hamsuns ’Sult’ og Emanuel som står og ser på sier jo sitt om realiteten. Rent filmatisk gjøres et par grep som passer historien godt, skjønt uttrykket for øvrig er rimelig enkelt og rett fram, med stillestående kamera og close-up på intervjuobjekter. Filmen er viktig på den måten at den får deg til å tenke og reflektere over hvor komplisert og mangesidig en slik sak er. Samtidig blir vi selv deltagende i vurdering, meningsbygging og kanskje også (for)dømming av de involverte. Dette er da også noe filmen med vilje vil sette fokus på, ikke bare den bestemte saken. Kun et fåtall av slike saker blir presentert i media, om man er så ”heldig” å få saken belyst slik i det hele tatt. La oss håpe ’Imagining Emanuel’ kan være med på å hjelpe flere et stykke på vei. |
|||
