En tidligere politispaner må gå i dekning med datteren når en narkotikabaron ønsker ham drept.

Jason Statham har en evne til kampsport som overgår de fleste. Det er ingen tvil om at The Transporter (2002) ble en rå oppvisning takket være hans piffe bevegelser. I Homefront tar han en mer avpasset rolle som aleneforsørger og landsbyboer. Men ta det helt med ro, det er nok av spark og slag å ta av.

Vi kastes midt inn i infernoet av flammer og narkotikahandel allerede fra start. Med låtvalg fra The Black Keys er den tøffe og rå stemning i gang. Jeg liker scenarioet hvor skurker og helter er nokså lett å få sikte på. Dette er en tradisjonell actionfilm hvor helten får lov til å banke opp de som virkelig fortjener det.

Jason Statham har blitt eldre og med det synes jeg at han har fått mer skuespillerfaring på nakken også. Replikkene virker bedre og karakteren tryggere, nå er jo han mer eller mindre samme personlighet som i drøssevis av andre filmer. Men allikevel så er det mer innlevelse og spesielt i forholdet med datteren hans.

Da er det kanskje synd at vi ikke får servert enda mer dramafokus i stedet for det mer kampfokuserte. Jeg tror faktisk at Statham kunne fått vist seg enda mer fra den siden. Habile James Franco står som antagonisten, en skurk uten skrupler. Franco er jo en suveren skuespiller i så mange andre sammenhenger, men her forblir han noe taus og anonym.

Effektmessig er ikke dette en storfilm. Det er de pålitelige flammehavene og bilveltene som alltid bør, men ikke noe mer stilferdig enn det. Jeg liker blikket på landsbytilværelsen, men man får ikke noe større opplevelse av livet utenfor byen enn en rask titt. Regissør Gary Fleder kunne godt å ha brukt mer tid på å bygge opp atmosfæren. Ikke minst så går det altfor fort fra roen til «full guns and blazing». Spenningen burde ha bygget seg opp saktere. Sylvester Stallone som står for manus må nok også ha litt av skylda for det.

Dette er en tradisjonell actionfilm som leverer helt akseptabelt innenfor sjangeren sin. Det er ingen større tankevridere eller emosjonelle ladninger, men det er helt ok i denne sammenheng.