En upopulær high school nerd, Vernon (Pat Cardi), som tilbringer det meste av sin tid på kjemilaben, forsker på et stoff som skal endre fysikken til forsøksmus. En kveld beskylder vaktmesteren Vernon for å ha drept den trofaste katten hans. Det ender med håndgemeng inne på laben, hvorpå vaktmesteren tvinger Vernon til å drikke sitt eget serum. Det følgende er vel ingen stor overraskelse; Den stillferdige og sjenerte nerden blir fysisk sterk, svært grinete og lettere utilregnelig. Vaktmesteren får selvfølgelig unngjelde, men nå har Vernon oppdager at stoffet kan være ganske hjelpsomt, når han bestemmer seg for å ta hevn over alle som har plaget, og fortsatt plager ham.

Dette er den klassiske historien om Dr. Jekyll og Mr. Hyde, med en litt annerledes innpakning. Skuespillet varierer fra temmelig svakt til veldig bra. Pat Cardi er kanskje den største overraskelsen, som er meget overbevisende, både som nerd og psykopat.

Kvaliteten på filmen er av rufsete film-rull kvalitet, og ikke bearbeidet for nyere og digitale medier. Noe som sier meg at denne kanskje har ligget avglemt en stund, og ikke vært utsatt for nyutgivelser hver gang et nytt format har dukket opp. Ikke at dette gjør noe, for kvaliteten understreker bare stemningen i filmen. Vi snakker ganske begrensede midler, men her har faktisk ikke filmskaperne tatt seg vann over hodet, med gjort det beste ut av det de hadde til rådighet.

Kanskje det er på tide å dra denne filmen frem fra glemselen igjen, for dette er en overraskende godt gjennomført og kul film. Pat Cardi spilte aldri i film igjen etter denne, men dedikerte seg til produksjon av kristen-TV. Synd og skam egentlig, for jeg ante et aldri så lite skuespillertalent her. Regissør Larry N Stouffer har heller ikke gjort så mye av seg, og har bare to filmer på samvittigheten. Synd det også, for regien er ganske stødig og godt gjennomført. En avglemt liten go' bit altså.

Filmen fikk "en slags" oppfølger i 1987 med komedien "Return to Horror High", men Return.. har fint lite med denne filmen å gjøre.