| Logo
Anmeldelse av Varg Veum - Svarte får - Film (2011)
Film: Varg Veum - Svarte får (2011)
Aldersgrense: 15 år
Kategori: Kriminal
Land: Norge
Regi: Stephan Apelgren
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2011-01-21 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating: 3.2 av 6
Keyword: Bok, Detektiv, Oppfølger

Serie: Varg Veum
| Varg Veum - Kalde Hjerter (2012) | Varg Veum - De døde har det godt (2012) | Varg Veum - Svarte får (2011) | Varg Veum - Dødens drabanter (2011) | Varg Veum - I mørket er alle ulver grå (2011) | Varg Veum - Skriften på veggen (2010) | Varg Veum - Tornerose (2008) | Varg Veum - Din til døden (2008) | Varg Veum - Falne engler (2008) | Varg Veum - Kvinnen i kjøleskapet (2008) | Varg Veum - Begravde hunder (2008) | Varg Veum - Bitre blomster (2007)

Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (26 kritikker)



Anmeldelsen:

Skuffer ytterligere

Publisert: [ 28. Januar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås

Terningkast:


Ingress:
Gunnar Staalesens privatetterforsker Varg Veum er tilbake i ’Sorte Får’. Veum oppdager at det er mye han ikke vet om sin kjæreste Karin. Hennes søster forsvinner og han lover Karin å finne henne. Søsteren viser seg å være prostituert og er i klørne på kyniske halliker, noen som ikke nøler med å likvidere dem som står i veien.

Anmeldelse:
Det er den svenske Wallander-regissøren Stephan Apelgren som har overtatt registolen for denne og den neste Veum-filmen. Da Wallander-filmene både er drivende god underholdning og ikke minst spennende, skulle man kunne ha visse forventninger til ’Sorte Får’.

Det er med stor skuffelse å konstatere at heller ikke Apelgren har klart å heve Varg Veum-franchisen høyere, verken filmatisk eller spenningsmessig. Her får vi servert helt plain norsk krim, en type film som absolutt gjør seg best på tv en sen søndagskveld, og ikke på det store lerretet. Med utallige nærbilder av ansikter, kjedelige og helt enkle bildeutsnitt, har derfor heller ikke dette Veum-kapittelet stort på kino å gjøre.

Utover dette er filmen ellers bare passende engasjerende. Store og tunge rolige partier, særlig i starten, gjør det hele ganske søvndyssende, det er rett og slett for få overraskelser! Når det først ligger an til å skje noe, ja så er det nærmest over før man har rukket å registrere faren. Tilløp til spenning og mulige spenningstopper dysses ned og kveles allerede før det er påbegynt. Dette bør stå som eksempel på en dødssynd innen slik spenningsfilm!

Hvorfor det i det hele tatt byttes regissører på Veum-filmene kan også virke litt rart. Flere av regissørene kan synes å ha problemer med å sette både eget signaturstempel på filmene sine, samt ikke å klare å gjøre dem til særlig heftige thrillere. Dette er synd, for selv om Varg Veum er sosialrealistisk norsk spenning, ja så kunne man da ha påkostet seg litt mer action og thrillerelementer.

’Varg Veum: Sorte Får’ er dessverre nok en skuffelse i filmrekka. En helt grei film, hvor verken vi, skuespillere eller det filmatiske utfordres eller strekker seg utover det som er helt ok. Hjemme på tv-skjermen er dette kanskje greit nok, skjønt også her skinner en stadig trøttere og uengasjert Veum/Seim igjennom, for ikke å snakke om mangelen på spenning og uhygge. La oss håpe neste film hever seg betraktelig, skjønt troen på at dette vil skje er dessverre forsvunnet enda mer nå.