Fuglen Red blir utvist av byens innbyggere på grunn av sinneproblemer. Snart viser det seg at hans svakhet, faktisk er hans største styrke.

Konseptet om aggressive fugler er blitt melket i alle år via mobilspill. Nå tar fjærkrekene steget over på kinolerretet, med varierende suksess. For det første, så må man akseptere at manus er omtrent like tynt som mobilspillet.

Alt bygger på en konflikt der griser kupper øya til fuglene, kun for å stjele eggene deres som mat. Den eneste som kan redde dagen, er den utviste selv, Red. På en eller annen merkelig måte, blir det som var negativt, sinne, snudd om til hans beste evne. Forståelig vendepunkt? Neppe.

Denne filmen er pakket av forsøk på humor. Det vil barn i kinosalen kunne bevitne og si seg enig i. Her spilles mye komikk på typisk, fall-og-slå-seg. Men det er også noen linjer som har mer trøkk i seg enn det.

Stort sett, er dette en film som er ribbet for originalitet. Grisene, minner mistenkelig mye om Minions. Og eggjakten, minner litt om Istid. Dette er altså ikke en film som skiller seg ut fra mengden.

Animasjonsfilmer i dag leverer stort sett veldig godt, spesielt de titlene som når kinoprogrammet. Insiden ut, Zootropolis, dette er eksempler på filmer som handler om vennskap og følelsesliv. Dette er filmer som leverer magi, humor og sjarm fra topp til tå.

Angry Birds er altfor kommersielt, tynt og utvannet til å tilby slikt.

Konklusjon
Underholder helt ok, men ikke mer (omtalt ved SF Kino)