Hunden Max får tilværelsen snudd på hodet når en ny bikkje flytter inn...

Kjæledyrenes hemmelige liv, er en fulltreffer for barn. Fra aller første øyeblikk, er dette en imponerende animasjonsfilm. Vi flyr inn og ser en lekker utgave av New York gjengitt, i datagrafikk. Og du verden, detaljene er imponerende.

Bygninger og planteliv tar seg godt ut. Her er det variasjon og mye spennende for blikket. At animasjonen er god, er et minstekrav for denne type filmer. Og filmskaperne leverer godt på dette punktet.

Så blir vi introdusert for et artig karaktergalleri. Katter, hunder og til og med voldelige kaniner, her er det litt av hvert. Det er vanskelig å ikke la seg bli sjarmert av disse ulike pelsdottene som kommer i mange farger og fasonger.

Samtidig, så stopper nok fasinasjonen opp der. Karakterene er morsomme nok, men de er på ingen måte minneverdige. De er nesten litt overfladiske og enkle, kontra mange andre personligheter i sjangeren, for eksempel i Oppdrag Nemo, eller PixarsInnsiden Ut.

Handlingen er også litt vassen. Det er et sammensurium av mange ideer, som kanskje kunne ha blitt trukket ut lengre ut. Ta for eksempel motstandsbevegelsen i kloakken – hvorfor ikke spille mer på denne dyrevarianten av Les Miserables?

Eller den sørgelige fortiden til Duke. Her er det mange uutforskede veier som kunne ha skapt mer dybde i filmen.

Konklusjon
Er dette en dårlig film? På ingen måte. Kjæledyrenes hemmelige liv, vil underholde godt, men ikke stort mer (omtalt ved SF Kino)