|
Anmeldelse av Gunnar Goes God - Dokumentar (2010)
|
Dokumentar: Gunnar Goes God (2010)
Kategori: Dokumentar
Land: Norge
Regi: Gunnar Hall Jensen
Spilletid: 0 min
Datoer:
| 2011-02-11 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.7 av 6Keyword:
Midtlivskrise
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Tankevekker
Publisert: [ 9. Februar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Som en undrende og upolert dokumentar tar ’Gunnar Goes God’ oss med på en filosoferende oppdagelsesferd. Gunnar tviler og søker svar på livets største mysterier. Gunnar Hall Jensen er småbarnsfar, med stort hus, hund, biler og jobb. Han kjenner imidlertid en stadig voksende uro i seg; det er noe veldig galt i den trygge middelklassetilværelsen. Hva er det som mangler? Er det fraværet av Gud? |
|||
|
Anmeldelse: I sin søken på meningen med livet, reiser Gunnar og et nærmest like søkende filmteam til Sahara for å besøke munkene i verdens eldste kloster. Har disse funnet lykken, slik det så sterkt kan se ut som?! ’Gunnar Goes God’ er rent filmatisk ingenting å hoppe i taket av. Med enkle virkemidler som musikk, rask klipping og håndholdt kamera er det ikke det filmtekniske som er av største interesse. Her er det mye å hente rent kvalitetsmessig, og med et bedre produksjonsapparat kunne vi snakket mer i Michael Moore-stil og nivå. Derimot blir filmens spørsmål, og søken etter disse, interessant drøftet og ettergått i sømmene. Gunnar stiller nemlig meget interessante spørsmål om livet, et liv som for oss i den rike vesten primært består av trygge, faste og materielle rammer. Likevel synes altså Gunnar at det mangler noe helt sentralt i livet, han er ikke lykkelig. Kanskje kan man kjenne seg godt igjen i hans fortvilelse og forvirring, kanskje synes bare noe gjenkjennelig. Alle har likevel opplevd å føle tomhet, utilfredshet og mangler i livet, selv om man strengt tatt ikke føler at man kan klage. Gunnars følelse av at det er munkenes totale fravær fra det meste som gir dem livsglede, blir slik både fascinerende og troverdig, sett opp mot hans totalt annerledes livsstil. De mange spennende, interessante og tankevekkende spørsmålene rundt våre liv er i aller høyeste grad underholdende på den måten at man selv begynner å tenke. Å se en voksen småbarnsfar som Jensen være så ærlig, åpen og søkende, er berømmelsesmessig bra gjort av Jensen. Dette er ikke noe man ser hver dag innen (norsk) dokumentar, og vi som publikum har bare godt av et par timers livsfilosofi som skaper slike tankerekker i hodene våre. For enkelte kan dette imidlertid bli i det meste livsfilosoferende og deprimerende laget. Den lettvinte slutten viser oss bare noe som vi alle visste FØR filmen startet, Gunnar trolig inkludert. Likevel er sluttmoralen om å gjøre det beste ut av livet, i forhold til sin egen livssituasjon, noe helt greit som avslutning. Som film setter regissøren fingeren og fokus på veldig interessante sider ved livet. Helt essensielle og grunnleggende sider og spørsmål driver også oss med inn i et spennende dragsug av filosofi, tanker og religionsproblematikk. Ære være Gunnar Hall Jensen for denne dokumentaren, han har gitt av seg selv og gir samtidig også oss noe å tenke på, det er det jo ikke alle filmer som klarer i ettertid. |
|||
