Handlingen utspiller seg på 1920-tallet. Vi følger Ernest Burkhart, som investerer mye tid med urbefolkningen i et område i Oklahoma. Han og hans onkel, William King Hale, prøver med mange tvilsomme midler å få kontrollen på verdier i området. Det viser seg nemlig at urbefolkningen holder til på et område rikt på olje og det er Ernest og onkelen villig til å gå over lik for å sikre seg å bli rikere. Dette er noe som ikke går helt utmerket frem og selv om urbefolkningen er lavt rangert i USA, så kan man ikke tillate seg alt mulig. Det gjør at Hale vikler seg inn i affærer som får etterspill og konsekvenser…

Det er lite tvil om at dette har vært et prestisjeprosjekt. Filmen har et skyhøyt budsjett, på 200 millioner dollar, til en dramafilm å være. Apple-TV har selv vært med å finansiere og distribuere filmen sammen med Paramount. Det er ikke langt mellom høydepunktene og dette er en helhetlig flott drama. Det er mange skikkelig kule scener i filmen. Filmen åpner med at noen urfolk skal begrave en pipe i en symbolsk handling. I det de graver i bakken spruter det olje opp. Scenen når urfolket finner olje er helt fantastisk flott. Oljen spruter opp av bakken og urfolket danser rundt oljelekasjen så oljen spruter over de bare overkroppene deres. Denne scenen er så flott filmatisk gjennomført at du får litt gåsehud. Du får også en styggvakker scene i det en utbefolkningsjente ligger død i ved en liten kulp med sølevann og svært vakker naturlige omgivelser i bakgrunnen. Scenen når toget kommer inn på perrongen i starten er også uforglemmelig. Det er slike scener som dette som gjør denne filmen verdt å se og alle de nevnte scenene kommer før filmen har tikket inn på halvtimen med en reise på 3 timer igjen.

Filmen er basert på en ekte historie i bokform, med samme navn som filmen, skrevet av den amerikanske journalisten David Grann. Regien er ved eksepsjonelle Martin Scorsese og han leverer ofte varene. Fotoet er veldig helhetlig og nydelig skutt i filmen. Det betyr at Scorsese igjen kan slå seg selv på brystet og titulere seg med å nok en gang være en av klodens beste og klareste filmskapere, og det i en alder av 81 år. Det er mildt sagt imponerende at Scorsese fremdeles er sulten og leverer varene der de fleste andre ville gitt seg imens leken var god. Det betyr bare en ting. Scorsese lever for kunsten og strever etter å gi oss klassiker på klassiker i alle faser av sitt voksne filmmakerliv. Han er med andre ord evig aktuell og kompromissløs som filmstemme på en måte som fenger filmfans verden over.

Handlingen i filmen går litt raskt i svingene og urfolk dør som fluer. Det blir en litt uggen følelse med alle mordene som skjer i tide og utide, og alt for at oljen skal flyte og noen skal bli rike. Dette hopper litt frem og tilbake i tid, men foregår på 1920-tallet og handler om at urbefolkningen som må lide og nærmest blir lurt i døden og loppet for oljeverdiene. Det blir mye mørk handling i filmen at folk dør, selv om det ikke er nødvendig og rollefigurene strides om folk virkelig burde bøte med livet. Og det gjør sitt til at de i front tiltrekker seg mer oppmerksomhet enn de burde. Det er der filmen kommer mest til sin rett handlingsmessig, og vi er aldri trygg på hvem som er neste mann ut. Med andre ord er dette et fascinerende kriminaldrama som FBI med J. Edgar Hoover involveres i etter hvert.

Skuespillet er utført i strålende innpakning som gir oss valuta for pengene og tiden vi investerer i filmen. Vi merker at Leonardo DiCaprio er blitt eldre i denne filmen og han spiller en middelaldrende mann, noe som er litt ulikt ham. Men selv om han snart er 50 år, så er han fremdeles en god skuespiller og fremdeles Scorseses wonderboy, sammen med den andre generasjonens Scorsese-yngling i Robert DeNiro. Sammen er de dynamitt og DiCaprio gir oss innbitt karakterskuespill med kinner som minner litt om lightversjonen til Marlon Brandos i Gudfaren. Her spiller DiCaprio den svært grådige krigsveteranen, som utad later som han har de reineste intensjoner, men innerst inne er den sykeste drittsekkent, som brukes som brikke i det folk skal bort fra jordens overflate. Han jobber for sin onkel, spilt av DeNiro. De to er mye sentrum for det meste som skjer i filmen. Du får også Brenden Fraser i en litt i overkant tilgjort rolle som advokat i filmen, men det er litt krydder i det også i siste del.

Konklusjon
Nå har jeg skrytt mye av filmen og det er fordi dette er kvalitet fra ende til annen, men du må være forberedt på å investere tid i filmen. Den kan på mange ha en avskrekkende lengde på tre og en halv times spilletid, og om du er av den litt rastløse sorten, så kan det være at dette ikke står til din tålmodighet. Du får i alle fall rikelig med tid sammen med rollefigurene i et lavmælt handlingsmettet drama. I og med at filmen ikke har det høyeste tempoet, så kan nok dette for noen bli noe langdrygt, men for min del koste jeg meg hele veien.

Det skjer så mye i denne filmen og man må følge nøye med for å få med seg alle detaljene. Dette forteller en viktig historie til skrekk og advarsel som også er basert på en sann historie, og selv om dette er noe filmfortalt, så er det mye moralske dilemmaer og viser hovedrollefigurene i fri dressur til å mele sin egen kake. Handlingen er en oppvisning i grådighet og det er det bekmørk handling i samme åndedrag som filmen There Will Be Blood, for å sammenligne med et annet mesterverk. Filmen har en del faser den går igjennom og alt bygger seg sakte men sikkert opp mot oppgjøret som må komme, og den siste delen er ganske så underholdende for min del.

Det kunne vært fristende å gjøre filmen mer thrilleraktig enn menneske- og karakterdrevet, men Scorsese har valgt å gjøre det vanskelig for seg selv og gjør det med bravur. Han viser en mengde forskjellige filmfortellerteknikker, selv om selv Scorsese gjentar seg noe i en film på godt over 200 minutter. Helheten er med andre ord så god at man finner seg i det meste og gjør dette som en obligatorisk drøm å se for alle som lever og ånder film. Det er også litt referanser og kjærlighet til film i verket. Scenen når de sitter å ser på stumfilm på kino er meget stilfullt utført der vi får se filmen på lerretet i en liten del av lerretet på gammelt godt vis i ny litt bedre oppløsning på skrift og slikt, men med riktig stumfilmatmosfære.

Du får mye dialog og rolige scener i filmen. Til tross for at filmen svinger seg rolig opp, uten at vi får se hva som skjer i skyggene, skiller seg skikkelig ut i mengden. Det fordi filmen er så uforskammet godt laget. Dette er jo et drama av dimensjoner og med masse fiffige små detaljer. Det er detaljer som løfter filmen og med filmmakeri som setter spissen på det hele, blir dette som en fest å se. Atmosfæren er til å ta å føle på og selv om filmen er rolig, så er det mye vondt som skjer med litt uggen ettersmak av hvordan urbefolkningen valses over på det groveste. Det snøres sammen med en musikkbruk som passer til tidskoloritten med en fin variasjon i sjangere og med hele veien perfekt passende stemningsskapende supplement til fotoet.

Nå ble denne filmanmeldelsen veldig lang, men det var fordi filmen gav meg mye å se og jeg hadde mye inntrykk som måtte ut. For min del er dette en litt annerledes film enn det jeg hadde forventet av Scorsese, og det til tross for at en del av fortellerteknikkene og signaturgrepene hans er de samme som tidligere, men jeg føler filmen tør å være særere enn den trengte å være i innpakningen. Med andre ord satte jeg stor pris på det Scorsese bød meg fram, uten at jeg visste at det var dette jeg ville ha. Filmen er litt antydning til langdryg noen steder, men i det store og det hele er dette mer enn godkjent på absolutt alle måter i min bok, med andre ord har Scorsese klart det igjen, å lage et nytt mesterverk i enda et nytt tiår.

Filmen kan streames med medlemskap på Apple TV

Filmen kan også i skrivende stund kjøpes/leies på streaming.