Vi følger doktor Gene Tuskin. Hun følger opp urolige barn. Regan MacNeil, er et av dem. Hun sliter med vonde drømmer og dårlige minner fra hun var besatt av en demon. Tuskin har funnet opp en metode som hypnotiserer to personer og knytter deres sinn sammen. Når Tuskin gjør dette på Regan, viser det seg at demonen fortsatt tar bolig i henne. Vi følger også fader Philip Lamont som blir sendt fra sin kardinal til å undersøke det spesielle dødsfallet til presten Merrin, som døde i det han prøvde å drive ut den onde ånden i Regan. Vi følger med andre ord åndelivet videre…

Jeg likte Exorcisten godt som film. Den var ganske annerledes enn jeg hadde trodd på forhånd med mest fokus på dramadelen og så kommer skrekken i andre rekke. Jeg likte at Exorcisten la seg på en troverdig linje innenfor sitt univers med solid skuespill og stødig filmakeri. Derfor var jeg svært spent på hva oppfølgeren ville gi meg. Filmen starter ganske mye rarere enn første film. Litt av autensiteten i dramaet er borte.

På skuespillerfronten er dette langt svakere enn første omgang. Mye av dette beror nok på dårligere utgangspunkt for det hele. Linda Blair fra første film er tilbake som Regan og Max Von Sydow er også tilbake som fader Merrin. Likevel klarer ikke disse to å levere i denne ellers ganske tafatte filmen. Det er mye som er galt her. Skrekkscenene er mer morsomme og snåle enn fungerende horror. Filmen føles litt traust og kjedelig. Innholdet i filmen er ikke det hvasseste og alt går meget tregt. Dette føltes mer kultfilmaktig.

Filmen fortsetter på den første filmen, men mangler den driven første film hadde og føles ganske flat. Skrekkscenene er som sagt litt ute å kjører. Mye av filmen har en del nødfoto for å fylle tid. Det hele er greit laget fotomessig, men skrekkscenene lider stort og er helt ute å kjører. De blir rett og slett for mye av det gode og minner mer om en parodi av seg selv.

Scenene med blinkingen av lyset og lyden er ganske monotone greier. Du får også litt forsøk på å blande inn Afrika i skrekkmiksen, uten særlig suksess. Selv ikke gresshoppene klarer å prege skrekken og få oss til å grøsse.

En kar faller ned fra fjellet når det klatres og den scenen er utrolig rar. Det er noe med tempoet til personen som faller. Det ser mer ut som om personen ruller ned fjellet og treffer en rekke steiner i en så unaturlig scene at vi ikke tror på noe av det som skjer der.

Stemningene i filmen er litt ute å sykler. Dette er forsøk på en filmen med trykkende stemning, men filmen har ingen wow-effekt og er langt unna slutten i Acopylopse Now, som er toppen av trykkende og eggende stemning. Det er en scene som er litt skremmende og ekkel i filmen og det er den scenen når pastoren skal gå på skarpe knivtopper og faller over dem.

Filmen begynner helt katastrofe men kommer seg noe mer mot slutten, det gjør at filmen karrer seg opp på en toer på terningen. Det blir en del mer skrekk mot slutten også, og mer skrekkscener enn i første film, selv om ingen av dem er i nærheten av å komme opp mot baklengskrypetrappescenen fra første film.

Konklusjon
Det er veldig lavt tempo i andre film. Det var det i første også, men der satt mer av underholningsmomentene og samt kvaliteten var langt bedre. Første omgang var rett og slett hel ved og andre sesong er mer lik lite tørket ved som knapt brenner.

Skuespillet er dog helt okei, men den første filmen går denne filmen en høy dør på det punktet. Det samme kan egentlig sies på alle områder. Dette er med andre ord så langt fra en Oscarfilm man kommer og heller mer mot et makkverk enn en klassiker.

Jeg er litt i villrede hva jeg skal gi filmen. Den feiler i alle fall stort på det den forsøker seg på. Noen av dramascenene er dog helt okei, men blir alt for 'kårny' i samspill med skrekken. Det gjør at dette rett og slett faller litt fra hverandre i komposisjonen.