( + )

Alt starter i Italia. En valp går gatelangs og er sulten i storbyen Roma. Ved tilfeldigheter krysser hunden Titina og luftskipkonstruktøren Umberto Nobile hverandres veier. I det Titina blir tatt i pølsetyveri, får Umberto skjenn fra pølsebutikkeieren for Titinas tyveri. Det ene tar det andre og Umberto blir såpass sjarmert av den vesle valpen at han tar henne med hjem. Like etter får Nobile en telefon fra Norge, av selveste Roald Amundsen, som ønsker at Umberto skal lage et stort luftskip til ham og dra til Nordpolen med ham. Med på reisen blir Titina og vi får med det livshistorien til denne oppdagelsesreisende hunden…

Alt starter med konturene av isødet. Med det skjønner vi litt hvor dette skal ta veien. Det er en kreativ innfallsvinkel for filmen. Dette handler om hunden som ble med Amundsen til Nordpolen. Og alt vi opplever er med hunden og det den opplever. Filmen er godt laget som familiefilm. Man lærer noe om et stykke historie samtidig som man får servert flott animasjonskunst.

I starten når jeg begynner å se, er det litt vanskelig å bli vant til den originale animasjonsstilen og med den spesielle fargeleggingen. Men straks man vender seg til den, åpenbarer dette seg som en perle. Tegnestilen er mildt sagt spesiell. Animasjonene har tynne streker med litt sjarmfull fargelegging av samme sorten som jeg husker fra barndommen man kunne gjøre i Microsoft Paint på PC. Det er ikke så mange farger samtidig i formene, dette skaper et rent og minimalistisk preg over tegningene, samtidig som det er helhetlig vakkert utført.

Det er en svært søt liten hund vi følger. Den har sin helt egen herlige personlighet og tilstedeværelse. Filmen blander inn noe ekte film mellom slagene fra Amundsens polferd. Det får vi servert fra starten der vi ser at hunden Titina og Umberto Nobile sitter foran projektoren og ser på film om deres livs bragder da de var på tur til ‘verdens ende’.

Liker hvordan filmen er lagt opp og historiefortellingen er meget smart og vellykket. Det blir også stridigheter mellom Nobile og Amundsen om hvem som hadde mest ære for polferden. Det skaper Nobile og Titina inn på nye eventyr, da de skal prøve å gjenskape polferden for egen maskin og Titina møter mange av verdens mektigste menn.

Filmen er full av fine øyeblikk med live jazzmusikanter som synger på klubber og vi får fanget både musikk og stemninger fra en mengde vakre og kreative innfall som jazzsangeren som går på blomster opp i skyene. Eller hvordan en mann faller over Nordpolen. Hunden blir også nesten suppekjøtt. Stemmeskuespillet er både morsomt og herlig utført av flere kjente norske navn. Selv de små kvinnestemmene i smårollene er ganske artig utført og gjør mye for filmen.

Konklusjon
Jeg er svært glad i animasjonsfilmer og dette var en liten perle av en film. Den skiller seg kraftig ut i mengden og har en mengde pent sagt vakre øyeblikk. Filmen makter å underholde hele veien med en interessant og annerledes historie. Hvem liker ikke oppdagelsesturer, men dette er gjort på en måte jeg ikke har sett maken til før.

All honnør til manusforfatter Per Schreiner for en forseggjort historie etter en ide av regissør og animatør Kajsa Næss, som har bemerket seg før med solid animasjon, for en bemerkelsesverdig innsats med animasjonen i dette som er hennes første langfilm. Det er ikke så ofte vi i lille Norge lager slike filmer av dette slaget som nesten umiddelbart blir ført inn i klassikernes rekker.

Jeg må berømme denne filmen for å være ganske interessant å se, selv for voksne å følge. Vakrere animasjonsfilm er det vanskelig å lage, og filmen er helt av ypperste klasse og får en så sterk femmer på terningen som det går an å få.