Vi følger Paul Hackett som bor i New York. Han treffer den unge kvinnen Marcy på en kafe og hun forteller at hun bor sammen med en billedhugger ved navn Kiki. Senere på kvelden tar han en taxi til denne leiligheten, hvor han finner ut at mye skurrer, og det slutter ikke der, fordi over alt hvor han drar begynner verden å jobbe mot ham. Det er ikke lett å være offer for nattetimenene på Manhattan…

På regien, finner vi mesterregissør Martin Scorsese. Han står bak imponerende mange klassikere og er blant de ypperste regissørene Hollywood har sluppet frem og er en regissør som har fortsatt å levere i alle tiår siden 1960-tallet. Her leverer han med nok en kvalitetsfilm fra midten av 1980-tallet.

Dette er skapt som en mørk komedie om en kveld der alt går galt. Scorsese gir et komisk blikk på det som skal være han favoritt blant alle byer. Filmen vant en rekke priser, blant annet på filmfestivalen i Cannes i 1986. Manuset er penneført av Joseph Minion og sies å være ‘som et kinesisk puslespill.’ Du er den som pusler og fryder deg over hvor komisk hver bit passer sammen.

Du får en skikkelig kvalitetsfilm, som er meget kult laget i alle ledd. Dette er en veldig glemt film. En skatt som bare venter på å bli oppdaget. Bildet har en varm glød.
Du får en kunstnerisk og moderne vri på det vi møter. Alt er gjennomført kreativt og morsomt. Frisyrer er veldig 1980-talls. Filmen har ganske interessante rollefigurer og det er en referanse til Wizard of Oz. Du får også en del billedhuggerstatuer og moro ut av dem. Særlig når kunst blir stjålet over en lav sko.

Liker hvordan filmen er skrudd sammen. Alt er smart sammen på fiffig og sort komisk vis. Det er også et kjærlighetsaspekt i filmen, selv om det er alt det ville som skjer hovedpersonen som står mest i fokus i filmen. Det er en del mystikk i filmen. I starten skrapes det bare overflaten og vi lurer på hvordan ting egentlig står til med rollefigurene.

Filmen er meget morsom til tider og det er mye situasjonskomikk. Hovedpersonen har mye problemer med kvinnene. Alt han gjør går rett vest. Han gjør ingenting skikkelig. Jentene han møter på er veldig innpåsliten. I starten mister han en 20 dollar ut av vinduet på taxien. Da får vi se et 'priceless' sjåførfjes når han forteller taxisjåføren at han ikke har penger til å betale for turen. Og så går alt tragikomisk rett vest videre for rollefiguren.

Konklusjon
Martin Scorsese har laget en film som skiller seg litt ut i mengden. Det er en fargerik glød i bildet. Kameraet er med å fortelle filmen på utmerket vis. Filmen skrur seg mer og mer til. Historien er ganske morsom og thrilleraktig på samme tid. Jo mer hovedpersonen opplever, jo dypere blir hansittende i klisteret.

Det er morsomt å se hva hovedpersonen roter seg bort i. Slutten er også ganske kul, morsom og passende for filmen. Alt i alt føltes dette som en veldig fiffig, underholdende og tragikomisk film. Dermed har jeg ingen problemer med å kaste fem lysende øyne på terningen etter denne kreative saken som det ikke finnes så mye lignende til.