Vi befinner oss helt på slutten av 1970-tallet og følger Ester som får jobb som lærer i Alta. Ester har valgt å holde lav profil med det samiske i livet frem til nå, men når hennes veier tilfeldigvis krysser med noen aktivister som protesterer mot et kraftverk som skal temme Altavassdraget, begynner det samiske i henne å tennes igjen. Særlig siden utbyggingen vil ødelegge livsgrunnlaget for samene som bor rundt elva. Det gjør at Ester litt etter litt begynner å engasjere seg i saken og lar hennes samiske side kommer til syne igjen, på en måte hun føler hun er stolt av og at hun kjemper for en viktig kollektiv sak for henne og hennes folk…

Alt bygger på en virkelig historisk hendelse der staten skulle bygge et kraftverk for å temme altavassdraget, men det skal presiseres at Ester ikke er en ekte person og historien som fortelles er dramatisert for denne filmen. Denne saken var en gigantisk sak i norske medier og satt samene i et skikkelig spotlight. Med denne saken delte landet seg i to, for eller mot samene. Med andre ord var dette noe som engasjerte det norske folk på godt og vondt og filmen skildrer dette ut i fra slik folk opplevde det. I disse tider er vi oppe i lignende saker når vi strømmen blir dyr, fremtiden krever mer energi og vi må igjen ta stilling til om vi skal ta hensyn til naturen eller fremtidens energi, og hvor grensene for dette skal settes.

Filmskaper Ole Giæver står for regi og manus. Han har laget en dedikert film til denne saken og det du får er et flott drama. Filmen begynner litt nakent med naturen i sentrum. Naturen vi ser er både vill og vakker i Nord-Norge. Vi blir i filmen tatt et blikk tilbake til 1970-tallet. Tidskoloritten er rett utformet og det oser 70-talls-Norge av filmen. Det er en sterk samisk forankret identitet i verket. Filmen begynner med en splid i samfunnet der nord. Noen har begravd det samiske og andre samer bruker drakten sin til en hver tid. Det reiser også søringer nordover for å være aktivister på samenes side for å protestere mot utbyggingen og temmingen av Altavassdraget.

Skuespillet er naturlig og godt utført. Det er flere kjente og kjære folk med i filmen som er kjent for andre samisk tilknytning som blant annet Sverre Porsanger som spilte Ante og Mikkel Gaup som spilte i Veiviseren. I front for filmen følger vi Ella Marie Hætta Isaksen som spiller solid som Ester. Hun viser at hun spiller rollen med en rekke troverdige menneskelige reaksjoner.

Jeg liker hvordan filmen bygger seg opp. I starten blir vi med på en reise inn i den samiske kulturen. Vi møter Ester som har en samisk mor, men som er blitt avslept fra sitt samiske fordi faren hennes ikke liker slikt. Det viser seg at moren har vokst opp med en skolehverdag der folk ble slått og fikk ørefik om de ikke viste at de ikke var samisk. De ble med andre ord truet til å bli fornorsket. Fetteren til Ester er markant samisk og gjør poenger ut av det til en hver tid. Ester slites mellom sitt norske og det samiske opphav. Det er en konflikt i samfunnet og hun blir følelsesmessig engasjert i konflikten, men ønsker ikke å lage splid på arbeidsplassen.

Dette er en sterk film å se. Den forklarer litt av det samiske urfolket har blitt utsatt for av urett i det norske samfunnet. Liker hvordan filmen viser usikkerheten og sjenertheten til rollefiguren i front. Og det er flere rollefigurer som viser seg å være mer ekte og folkelige heller enn alt for ‘filmtilgjorte’. Filmen har både samisk og norsk tale om hverandre, men det blir selvsagt mest fokus på det samiske i filmen. Det er bra å se at ikke alt i filmen går samenes vei, det er ikke alle samer som står sammen når de ser at det ikke nytter det de gjør. Det er også bra å få en slik uten noen kjærlighetshistorie inkorporert. Her er heller kjærligheten knyttet til at det samiske skal leve.

Konklusjon
Dette er et følelsesmessig og drivende godt drama. Filmen har en fin sakte og naturlig rytme som flyter i hop med elven de vil skal leve. Dette er veldig nedpå hele veien. Liker også at folk ser veldig naturlig ut i filmen, uten tilsynelatende noe sminke. Det er også viktig å opplyse yngre om saken som opptok våre eldre generasjoner i Norge. Liker at filmen viser ting fra flere sider og vi ser til og med at hovedpersonen er meget menneskelig og sliter i starten med hva folk vil si om henne, om hun blir oppdaget at hun er same og kjemper for samenes rettigheter. Regissør Ole Giæver treffer godt med det han forsøker seg på i filmen. Dette er en film det er lett å engasjere seg i og dermed noe du bør se som nordmann.