Etter å ha gjort rent bord ved polititjenesten i storbyen London er sjefene nødt til å sende bort sin beste politibetjent da han gjør skam på resten av etaten med sin briljanse. Dermed ender Nicholas Angel (spilt av Simon Pegg) opp i en liten landsby hvor politiet oftest hjelper til med saker som en krangel om en hekk eller en forsvunnet svane. Men når Nicholas ankommer blir tonen en helt annen og landsbyen får snart sin første seriemorder.

Den såkalte Cornetto-trioligien bestående av filmene «Shaun of the Dead», «Hot Fuzz» og «The World’s End» er knallsterk for de som liker britisk humor blandet med subsjangere som buddy-cop, zombie og apokalypse. Den andre filmen i denne trilogien er retrospektivt sett antagelig den beste av de tre proppet full av herlige referanser til politifilmer og et lass av herlige observasjoner på bygdelivet kontra bylivet. Før var «Shaun of the Dead» min soleklare favoritt, men nå tror jeg jaggu at «Hot Fuzz» har kapret både det filmelskende hjertet og førsteplassen blant de tre filmene i Cornette-trilogien.

Regissør Edgar Wright har virkelig gått fra den litt obskure, men fantastisk morsomme «Shaun of the Dead» til ganske så store filmer som «Baby Driver» og «Last Night in Soho». Kjennetegnet til Wright er at han ofte tør å gå det lille steget ekstra og viser ofte sin kjærlighet til filmer i stedet for at han lar seg bli «herset» med. Dette var nok noe av det som lå bak begrunnelsen om å la noen andre ta over prosjektet som den gang het «Ant-Man». Jeg vet ikke alt om hvorfor, hva eller hvordan, men det virker i hvert fall veldig ut som at Wright er mann som vet hva han vil ha og det er ikke alltid slikt passer innenfor et stort studio sitt ønske om å lage film innenfor sine rammer og prinsipper.

Dette er i hvert fall en helblods komedie med dype røtter i både etterforskning, politiarbeid, bygdelivet i England, samt at vi også får sterke følere ute til slasher-filmer av den gode «gamle» sorten. Og det er innenfor denne sonen at Edgar Wright stortrives og gjør rent bord. Jeg storkoser meg med humoren, med rollefigurene, med skuespillerne (som for eksempel at Olivia Colman spille mannegal politibetjent med grov humor), historien og lokasjonen. Det aller meste klaffer og jeg innser nå hvor mye godt det er å hente ut fra en film som dette for en filmelsker fra det kalde nord.

Konklusjon:

Det er artig at jeg endelig får se denne filmen på 4K-formatet, selv om dette langt fra er hva jeg vil kalle referansebilde. Lydsporet pumper på og gjør at stua fylles med lyd på høyde med en Michael Bay-film når det trengs. Dette er for meg en klink femmer på terningen totalt sett.