Tenåringsjentene Tara, Skye og Em drar på sommerferie til Syden™ for å feire at de har fullført ungdomsskolen. Dette skal bli den beste ferien ever, der planen er å feste døgnet rundt, men kanskje enda viktigere: Tara er fortsatt jomfru, og alle tre er enige om at hvis hun noen gang skal ha sex, så må det skje i løpet av denne uka i Hellas. Når jentene blir kjent med de litt eldre guttene i hotellrommet ved siden av, ser alt ut til å ligge til rette for at planene skal bli virkelighet.

Ut fra synopsiset er det ikke unaturlig å tenke at denne filmen skal være nok en vri på en klisjé alle som har sett en typisk tenåringskomedie allerede kjenner til; både den sjangerdefinerende klassikeren American Pie fra 1999 og norske Bare Bea fra 2004 har allerede fortalt oss historiene om desperate og kåte tenåringer som ikke kan vente med å miste jomfrudommen. Debutspillefilmen til regissør Molly Manning Walker byr derimot på en ganske annen opplevelse. Filmspråket ligger såpass tett opptil realsimen at man som seer nesten kan glemme at det ikke er en dokumentar vi er vitne til. Dialogene flyter så naturlig og selvsagt ungdommene imellom at man kan begynne å lure på om det noen gang har fantes et manus overhodet, for dette virker verken innøvd eller regissert. For en knapt tredve år gammel debuterende regissør, er dette ingen liten bragd.

Hovedrolleinnehaver Mia McKenna-Bruce balanserer helt nydelig i vippepunktet mellom skråsikker og sårbar, en posisjon de aller fleste kan kjenne igjen fra sin egen ungdomstid. Hun trenger ikke engang snakke; hun sier nesten enda mer i de scenene der kameraet bare får dvele ved ansiktet hennes. I løpet av sekunder kommuniserer hun alle slags motstridende følelser ved hjelp av bare et blikk, ei rykning i munnvika, en hodebevegelse.

Filmen har ikke noen tydelig narrativ struktur, noe som strengere folk enn meg nok vil ha problemer med, men som jeg sjøl ikke syns gjør så mye. Isteden er den ei utforskning av psyken til unge mennesker som trur de er voksnere enn de egentlig er, helt uten å verken dømme eller konkludere. Den tematiserer nyansene av fri vilje, dømmekraft og samtykke på en måte som føles befriende apolitisk. Filmen går inn i de ubehagelige realitetene med den hensikt å vise fram framfor å moralisere. Til tider brutal, men samtidig usentimental og nøktern.