( + )

Vi følger to vidt forskjellige jenter fra to land langt fra hverandre. De er begge i samme alder, men med forskjellige drømmer, prioriteringer og skolehverdager. Vi blir med jentene på skolen i noen uker og ser hvordan de har det, med både hjemmelekser, skoleoppgaver, interesser og fremtidsutsikter…

I dokumentaren får vi se skolen som en viktig institusjon i et barns liv. Dette beskriver forskjeller på Norge og andre land i hvordan det er å ha en skolehverdag. I skolen formes barn og utrustes for resten av livet. Dokumentaren har fokus på å beskrive hvordan barn har det, og vi får deres versjon og stemme, helt uten filter og voksen innblanding. Det er morsomt å høre de norske jentenes betraktninger av skolen. De er herlig rett frem og sier akkurat det de tenker. Det blir det en del moro ut av. I Norge vil eksempelvis nesten hele klassen bli kjendiser.

De to jentene, og klassene de går i, er vidt forskjellige. I Morokko er det fokus på å gjøre det bra på skolen og de vi møter i Norge er mer opptatt av andre ting, som å ha det kjekt på skolen. Liker hvordan filmen beskriver den norske skolen. Barn er barn i Norge. Det virker mer seriøst i Morokko. Jenta i Morokko fokuserer mer på å bli et godt menneske, heller enn å bli kjendis. Men det herlige er at det er plass for alle meninger.

På fritiden i Morokko gjør jentene lekser, fordi de skal få gode karakterer og komme inn på den syv år lange utdanningen. Jentene i Norge bruker heller tiden på Singstar, for å bli bedre å synge, for igjen å kunne bli kjent en gang i fremtiden. Det kule er at jentene lever i en boble og følger drømmen sin, slik som barn liker å gjøre. Men det er ikke bare seriøst i Morokko heller. Det blir litt til dans, lek og jenteting.

Regien og manuset for filmen er utarbeidet av Gunnbjørg Hage og Linda Hellevik. De har hatt et sparsomt budsjett for dokumentaren, men har fått mye film og underholdning for pengene. De skal ha all ‘cred’ for at de gir barn en stemme og tar barn på alvor i hvordan deres verden ser ut. Fotoet, av Gunnbjørg Hage, er solid og tett på barna.

Liker godt hvordan dokumentaren er fortalt og det er en fin rød tråd i hele verket. Det er hele veien klinknede klart hvor vi befinner oss til en hver tid. Fotoet er tidvis svært vakkert, som eksempelvis fotomontasjer med soloppgangen i Morokko, som gir mye tilbake til filmen. I Norge er det snø og det er nok brukt for å gjøre enda mer forskjell på de to landene. Musikken er også med på å skape forskjeller i de to landene.

Konklusjon
Dette er en aktuell skoledokumentar som burde brukes i skolen som utgangspunkt i debatter om forskjellige skolehverdager sett ut i fra barns perspektiv. Dokumentaren tar opp det å vokse opp og hvordan barn ser på veien inn i voksenlivet. Det er bra for at barn selv skal leve seg inn i det som fortelles. Jeg synes at dokumentaren speiler godt slik jeg oppfatter den norske skolen og det å være barn på skole i Norge, og i samme åndedrag er det interessant å se en marokkansk skolehverdag med eksotisk krydder sett med norske øyne.

[ Filmen er sett ved abonnement på filmarkivet.no ]