Vi følger åtte år gamle Christ Mena. Han er en flyktning fra Burma og bor foreldreløs i Norge. Moren hans døde i en flyktningleir på grensen mellom Thailand og Burma. En av hans eldre brødre lovet moren deres at han skulle ta vare på Christ Mena. De kom sammen som flyktninger til Norge, der norske myndigheter valgte å splitte opp søskenflokken. Det betyr at Christ Mena ble tildelt en ny familie og lever sammen med dem med nye venner og søsken. Likevel savner Christ Mena storebroren sin som han besøker av og til. Vi får et friskt blikk inn i Christ Menas hverdag…

Christ Mena, som vi følger er en stor sjarmklump av en gutt. Vi følger barna i lek og moro, i tillegg til alvoret med historien de bærer med seg. Det er nok ikke lett å være alene i Norge.Christ Mena bærer også på mye minner inni seg. Det var krig i Burma. Folk blir drept og mennesker har det vondt inni seg. Filmen er laget for familiesegmentet og utmerker seg som underholdning sammen med barna. Dette er laget for å gi oss et innblikk i hvordan Christ Mena har det, og hvordan det er å være barn uten foreldre. Han gir virkelig en stemme til barn som er i en lignende situasjon.

Filmskaperne Gunnbjørg Hage og Linda Hellevik er et tospann på regien. De har et lite budsjett for filmen, men klarer å skape sterke øyeblikk og mye sjarmfulle skildringer. Gunnbjørg Hage skal også ha mye skryt for fotoet som er meget nært og tett på barna. Åpningssekvensen med et barn som går på skøyter over et vann er direkte vakker og setter oss raskt i stemning. Videre følger foto og regi et behagelig tempo som kler dokumentaren. Innholdet er bra lagt opp uten å rushe og dette føles underholdende og sterkt å se for både liten og stor. Elsker animasjonen i skogen i filmen, med anonyme ansikter og øyne, og litt hengslete mørke kropper. Animasjonen føles mystisk og rolig, og gir en ekstra sårhet til filmen.

Konklusjon
Dokumentarfilmen er imponerende godt laget for å være laget på et svært sparsomt budsjett. Med andre ord har filmskaperne måttet legge seg i selen for å fange de store øyeblikkene på film og jeg må si denne filmen klarer å underholde meg og er en vakker produksjon som får det beste ut av den ekte og sjarmfulle hovedpersonen. Vi kommer tett på Christ Mena og blir en del av hans verden. Både musikk og innhold er ganske fengende.

Det er en slags indre ro over dokumentaren, som er laget på et barns premisser. Elsker måten vi følger Christ Mena på. Kameraet er hele tiden med på å være med han og vise andre barn hvordan det er for barn i hans situasjon. Det er kult at vi fikk et barn til å fortelle hele historien uten så mye innblanding av de voksne.

Det er en del gode øyeblikk i filmen å se at Christ Mena ser ut til å ha det godt her i Norge. Føler det som en fin ting at vi kan gi barn i hans situasjon et trygt hjem og en ny sjanse til å vokse opp uten krig og et skremmende regime.

Vi blir med Christ Mena på Akvariet, ut å leke, når han spiller dataspill og snakker om Star Wars, som alle andre barn i Norge kan gjøre. Med andre ord får han lov å være barn og slipper å vokse opp raskt for å klare seg, som han hadde måttet gjøre i Burma.

[ Filmen er sett ved abonnement på filmarkivet.no ]