( + )

Orion er 11 år gammel, går på barneskolen og er redd for det aller meste. Han problematiserer absolutt alt og har en angst knyttet til at ting kan gå galt. Frykten hemmer han i nærmest alt han foretar seg i hverdagen. Og av alt han er redd for, så er han aller mest redd for mørket. En kveld når han skal legge seg kommer mørket på besøk og viser Orion de andre nattvesnene Søvn, Stille, Insomnia, Uforklarlige lyder, Søte drømmer. Vi blir med Orion på denne reisen inn i mørkets og nattens univers…

Pixar har laget animasjonsfilm om følelsene våre, så dette er kreativt i samme liga av et annet studio. Alt handler om det mange barn og voksne er redd for, nemlig mørket, og hvordan Orion får et helt unikt tilbud til å kvitte seg med frykten for mørket. Liker godt hvordan filmen prøver å skape bevissthet rundt det som skjer om natten rett før du skal sove og gjennom natten. Det gjør at mange barn kanskje vil tenke litt annerledes om natten enn før de så denne filmen. Og når man blir med Orion inn i mørket og selvsagt prosessen på å overvinne frykten for det, så er dette en fin og underholdende reise.

Dreamworks har laget denne flotte animasjonsfilmen som Netflix presenterer. Animasjonen har en kul stil som kan minne litt om sjarmfull Pixarsk stil, bare på sin egen måte. Det er en åpenbar dataanimert stil i filmen med mye hjerte og svært barnevennlig. Elsker de flotte fargede i lyset som står i sterk kontrast til mørket. Vesnene har mye sjarme og minner litt om lysnede versjoner av det man kunne støtt på i Monsterbedriften og lignende.

Regien er ved det uskrevne bladet, Sean Charmatz, som her leverer en solid debutfilm i så måte. Og når han får hjelp av en av de mest kreative og sburde i bransjen på manus, er det ikke så rart at dette blir minneverdig. Charlie Kaufman er intet mindre enn min ynglingsmanusforfatter med sterke verk som Being John Malkovich og Eternal Sunshine of the Spotless Mind. Kaufman er også den største grunnen til at jeg ville se denne filmen. Husker jeg elsket Kafmans ‘I'm Thinking of Ending Things’, som også var et Netflixsamarbeid. Dette er ganske så lekent utført av Kaufman, som har hentet inspirasjon fra Emma Yarletts kjente barnebok med samme navn som filmen, og regissør Charmatz klarer å gi liv til alt.

Filmen har et bra tempo fra start av og underholder stort. Dette kan med det tidvis minne om en barneversjon av TV-serien The Sandman fra 2022, også den ble sluppet på Netflix. Orion og mørket er også bra barnevennlig og føles som en vakker, rørende, morsom film med noen småskumle elementer som kan være litt spennende for barna. Kaufman har tilført herlig absurd drømmende handling og sikrer at dette verket oppleves som svært solid og lett forståelig for både liten og stor. Filmen går fint å se selv helt uten barn også.

Konklusjon
Dette var en stor overraskelse for min del. Jeg følte meg meget investert i det filmen gav meg. Den grep fatt i meg fra første stund og slapp ikke taket før rulleteksten kom. Det er med andre ord ingen dødpunkter i filmen. Den er bra spennende også og føles fortryllende på en måte som du glemmer at dette faktisk er en animasjonsfilm. Med andre ord er det en del magi i filmen. Jeg så filmen med norsk dubbing og så noen partier med originaltale også. Dubbingen er god og man bare forsvinner rett inn i dette kule universet, selv med den norske dubbingen. Det er lett å anbefale Orion og Mørket varmt videre. Dette er veldig nært perfeksjon, derfor får filmen fem utrolig sterke lysende øyne på terningen for en tidvis helt magisk film.