Vi skal flere hundre år tilbake i tid og være vitne til menneskenes kamp mot de flere meter høye titanene. Titanene er tilsynelatende ganske dumme og spiser det de kommer over. Menneskerasen er med årenes løp blitt presset tilbake og gjemmer seg bak tre store murområder, som skal holde titanene ute. Det har vært fred i hundre år, før det ut av intet dukker opp en kolossal titan som slår hull på den første muren, og dermed lar de normale titanene oversvømme en av byene. Midt oppi dette befinner gutten Eren seg. Moren hans blir drept rett foran øynene på han og han sverger hevn over alle titaner.

Attack on Titan var i 2013 en av de få seriene som brøt ut av boblen som vanligvis ligger rundt anime. Det ble et fenomen og er til dags dato en av de mest populære seriene som har kommet fra japansk animasjon. Denne anmeldelsen gjelder sesong 1, og serien er basert på mangaen ved samme navn. Det er ventet at sesong 2 starter i 2015/2016.

Vi blir kastet inn i en verden som er satt til middelalderen. Titanene herjer etter å ha blitt sluppet gjennom den første muren som omgir menneskenes verden. Eren Jaeger blir vår hovedperson sammen med vennene hans, Mikasa Ackerman og Armin Arlert. Attack on Titan opererer stort sett innenfor action-sjangeren, og det vi får er stort sett massevis av actionfylte kamper mellom mennesker og titaner. Når det kommer til handlingen, så er det egentlig ikke så altfor mye som er spesielt eller dypt med den, men den engasjerer allikevel i så stor grad at det er vanskelig å ikke se neste episode med en gang. Den har flere cliffhangers, og lykkes i bruken av det. Slutten føles dog noe antiklimatisk, noe som legger opp til en ny sesong.

Mye av handlingen føles ganske ”shounen” (shounen betyr mer eller mindre at dette er noe som er rettet mot unge gutter, eller direkte oversatt bare ”gutt”). Med det mener jeg at det er diverse deler som jeg har sett andre plasser, og som er ganske standard for shounen-serier. Jeg kan uten å spolere noe som helst nevne den tragiske bakgrunnen til hovedpersonen, hovedpersonen som er veldig naiv og en periode i livet som går til trening. Dette er gjort så altfor mange ganger. Jeg sier ikke at det ikke er nødvendig for handlingen, men det mangler litt kreativitet i starten.

Noe av det jeg var minst fornøyd med i Attack on Titan, var karakterene. Vi har en naiv hovedperson, ei jente som kan banke hvem som helst og en smarting som egentlig ikke er så smart. Problemet er hvor lite de utvikles. På slutten av sesong 1, etter 25 episoder, er de fortsatt lik seg selv. Noen ganger virker det som at de ikke blir påvirket av titanene, andre ganger virker det som at traumene går over av seg selv. Man kan kanskje si at de fikk sin utvikling i den fantastiske pilotepisoden, men jeg kjøper ikke at de skal fritas for videre utvikling videre i serien. Det er selvsagt rom for at dette kan skje i den neste sesongen som kommer, men det får vi ta når vi kommer så langt. Av andre karakterer i serien har vi for det meste andre soldater som kjemper mot titanene, mange dør og glemmes fort, mens noen bare er der for å se kule ut. Det funker veldig greit i denne typen serie.

Hvis det er en ting som jeg skal si Attack on Titan imponerer med, så er det overlevelsesaspektet. Jeg synes ikke at titanene ser spesielt skumle ut, snarere tvert imot, de ser altfor sløve ut. De får allikevel dette til å funke gjennom å fokusere på menneskene og relasjonene seg i mellom samt hvordan de takler møtet med titanene. I sin kamp mot titanene, benytter de seg av det såkalte 3D Maneuver Gear-utstyret. Med disse driftstoffdrevne maskinene kan de svinge seg fra bygning til bygning. Utstyret suppleres så med to sverd som skal brukes for å kutte i nakken til titanene, det er det eneste som funker. Dette er også slik actionscenene foregår.

Animasjonen er selvsagt veldig viktig for en animert serie, og denne serien ser veldig bra ut. Stilen er realistisk og noenlunde barsk, og fargebruken variert. Det er ingen lett jobb å få til en hel serie der det er så mye bevegelse som det er i Attack on Titan, så her skal Wit Studio og Production I.G. få et ekstra klapp på skulderen. Dessverre er det ganske uunngåelig at det noen ganger kuttes i hjørnene for slike serier, og her merkes det tidvis ganske godt. Istedenfor å vise oss bevegende bilder, blir vi av og til vist lysbildeshow for å holde et visst tempo. Noen ganger skjer det under irrelevante scener som det ikke er mye bevegelse i, det er helt greit, andre ganger skjer det under actionscener. Actionscenene er en hovedingrediens i serien, og det er derfor skuffende å se at hjørnene kuttes her. Actionscenene og lysbildeshow til side, verdenen ser lekker ut. Den treffer bra på middelalderen som tidsalder, med visse forandringer.

Hiroyuki Sawano er et hett navn om dagen. Han står bak musikken i serien. Om den kan man si at den er storslagen og treffer godt på de store øyeblikkene. Stemmeskuespillerprestasjonene er det heller ikke noe å si på. Jeg er kanskje ikke den største tilhengeren av stemmen til Yuki Kaji (Eren), som jeg opplever som ganske irriterende i de fleste serier der han spiller en gutt i tenårene, men han leverer som vanlig en ektefølt tolkning.

Attack on Titan er en serie som anbefales til alle som vil ha en ren actionopplevelse med en ikke så altfor dyp historie eller karakterer, i det minste etter en sesong. Den flyter ganske bra og etter hver episode vil man ha mer. Actionscenene er noe av det beste man vil få se innen anime.