Når Chiyo Sakura skal fortelle sin medstudent, Umetarou Nozaki, om sine følelser for ham, går det ikke helt som planlagt. Hun ender opp med å be om autografen isteden. Nozaki vippes ikke av pinnen, og skriver autografen. Det viser seg at han er en kjent mangaforfatter som jobber under et pseudonym. Sakura drar hjem til Nozaki og ender opp med å arbeide med mangaen hans.

Ettersom at jeg følger anime-mediet tett, er det ikke mange serier som unnslipper meg. I det minste de som ser ut til å ha potensialet til å være bra. Gekkan Shoujo Nozaki-kun var en serie som jeg ikke fikk med meg. Anime er fylt av romantiske komedier, de fleste er elendige og sprengfulle av klisjeer og arketyper. Det var derfor befriende å endelig se en rom-com som endelig kunne gjøre sakene skikkelig.

Allerede i starten får vi noe som vanligvis ikke skjer før mot slutten av en typisk serie innen sjangeren. I starten prøver Sakura å fortelle det hun føler, og det ender ikke akkurat som hun tror. Nozaki er kun opptatt av mangaen sin, og det er også dette hele serien dreier seg om. En romantisk komedie som dreier seg om å skrive en manga med romantikk i sentrum, gjør serien egentlig ganske meta. Nozaki bruker dagligdagse situasjoner til mangaen sin. På veien blir vi introdusert for en liten gjeng av karakterer, som alle er særegne på sitt vis, men som ikke faller innenfor arketyper, eks. tsundere, som er veldig typisk for sjangeren.

Som sagt blir vi introdusert for en del karakterer i løpet av serien, og inntrykket mitt er positivt med tanke på disse, men det er også dette punktet som drar terningkastet ned ett hakk. De utvikles ikke i stor grad, spesielt hovedpersonen Nozaki, er en veldig traurig type som ikke endrer seg. Han åpner seg litt ut over i serien, men ikke nok i denne sesongen. Sakura introduseres som en hovedperson, men må etter hvert vike litt til side for å gjøre plass til birollene som vokser til hovedroller. Blant dem har man guttejenta Yuzuki Seo, jenta som oppfører seg som en prins, Yuu Kashima, flørtepusen Mikoto Mikoshiba og skuespilleren/regissøren Masayuki Hori. De tilfører serien mye energi og komedie.

Romantiske komedier består av nevnte elementer. De burde utfylle hverandre. Det skjer ikke i denne serien. Komedien er uslåelig og sannsynligvis noe av det morsomste jeg har sett i noen serie tidligere. Vitsene er smarte, uforutsigbare og litt tilfeldig. Noen ganger benytter den seg av misforståelser (de dras heldigvis ikke ut til det usmakelige), andre ganger ren slapstick. Men så var det romantikken da. Den forsvinner litt i det enorme komediepotensialet. På slutten er det ikke mye framgang på denne fronten, med unntak av i mangaen til Nozaki, og det kan selvsagt komme i senere sesonger, noe det er antydninger til, men akkurat nå føles det ikke ut som at de to elementene utfyller hverandre.

En av de tingene romantiske komedier innenfor anime-mediet har en tendens til, er at den har en agenda der et av kjønnene hersker over det andre. Dette gjøres gjennom arketyper og mishandling. Det er noen scener Gekkan Shoujo Nozaki-kun som har et slikt preg, men det virker gjensidig mellom to av karakterene, og jeg blir overrasket hvor nøytralt vektlagt manuset er.

I tråd med de fleste romantiske komedier, så er Gekkan Shoujo Nozaki-kun en oppløftende affære når det kommer til det tekniske. Det hele ser veldig pent og detaljert ut, og musikken står bra til den oppløftende og lettbeinte stilen. Stemmeskuespillerprestasjonene er det heller ikke noe å utsette på, de leverer sine vitser bra og med glimt i øyet. Det er ingen av stemmeskuespillerne som stjeler showet, det er snakk om en lagprestasjon der alle har god kjemi.

Gekkan Shoujo Nozaki-kun er altså ikke den vanlige romantiske komedien man ser hver sesong. På grunn av sine fantastiske karakterer, manus og generelle behagelige atmosfære, skinner den første sesongen av denne serien fra start til slutt. Noen mørke skyer er det allikevel å melde, og det er litt lite utviklede karakterer og at den romantiske delen ikke går noe sted i denne sesongen, men det kan fort endre seg hvis det kommer en oppfølger.