På high school lager fem jenter en animert kortfilm. De lover å gjøre mer ut av dette prosjektet senere i livet. Noen år senere jobber de fleste fra vennegjengen innenfor animeindustrien som produsentsjef, animatør, dataanimatør, stemmeskuespiller og etter hvert får også den siste i vennegjengen jobb som faktasjekker, men som aspirerer til å bli manusforfatter.

P.A. Works er et studio man ikke vet helt hvor man har. For det meste leverer de solide produkter, men en gang i blant kommer det en serie som knuser troverdigheten deres. Det gjorde fjorårets Glasslip for meg. Glasslip var en serie det ikke foregikk noen ting i og kunne ikke vise til annet enn pen animasjon og visuell stil. På den annen side så har de også stått bak gode serier som Angel Beats og The Eccentric Family. Med Shirobako er det gledelig å kunne si at P.A. Works er tilbake på sitt beste.

Shirobako handler enkelt og greit om animeindustrien, og dette får vi se gjennom animasjonsstudioet Musashino Animation. Man får se hvordan anime blir produsert og alle stegene bildene må gjennom før en serie kan bli sendt på lufta; fra manus til storyboard til karakterdesign og tegninger til animasjon til fargelegging til stemmeskuespill til lydtilførsel. I tillegg har vi produsentenes og produsentsjefenes rolle, der finner vi hovedpersonen i serien, Aoi Miyamori.

Man kan si at Shirobako handler om vennegjengen og deres drømmer også, men som regel blir det overkjørt av seriens overordnede fokus på industriens stress, utsettelse på utsettelser, folk som leverer dårlig arbeid og at ting generelt ikke går som det skal. For det meste vil jeg si at portretteringen av industrien er ganske troverdig, men det at penger eller økonomi aldri eller sjeldent blir nevnt, gjør at jeg blir litt skeptisk. Animeindustrien har vært i hardt vær på grunn av lange arbeidstider og dårlig lønn. Det er altså i noe forskjønnet lys Shirobako stiller seg i. Jeg forventet egentlig ikke annet, men med en serie som ellers er så lettbeint og ikke tar seg spesielt seriøst, hadde jeg håpet på litt fokus rundt dette også.

Shirobako er en for det meste velskrevet serie som får meg til å trekke på smilebåndet. Det er mange vittigheter som slenges rundt, og alt det som kommer fra Musashino Animations egen regissør, Seiichi Kinoshita, er gull og meget godt levert. Og som seg hør og bør er det mange paralleller og parodier som trekkes til virkeligheten. Store studioer som Sunrise og serier som Full Metal Alchemist: Brotherhood får parodiske titler i filmen. Til og med Evangelion-skaper Anno Hideaki blir parodiert til stor suksess.

Komikk er ikke alt Shirobako kan skilte med, det er også en stødig, dog lettbeint, dramaserie som fokuserer på Musashino Animations arbeidere. Fokuset ligger på Aoi som må balansere mye arbeid og holde alle fornøyde, ettersom hun er en av selskapets produsentsjefer. Det er en stressende jobb som inneholder mye bukking og skraping for å få folk til å jobbe. Dramadelene er ikke spesielt store og tar aldri helt over den komiske og lettbeinte stilen, og blandingen mellom komedie og drama går derfor godt overens i Shirobako.

Jeg sa at Shirobako for det meste er en velskrevet serie. Unntaket er at det er altfor mange karakterer å bry seg om. Vennegjengen er en ting, men man kommer ikke engang under overflaten der heller. Rent karaktermessig er Shirobako en ganske overfladisk serie som har mye innhold, men hvis man prøver å gå litt dypere, blir man stoppet av en vegg som ikke slipper deg videre. Misforstå meg rett her, det er flere gode karakteriseringer og bakhistorier her, men det er lite utvikling av karakterene i serien. Og jo da, Shirobako handler jo først og fremst som animeindustrien, men jeg mener fortsatt at man burde kunne forvente litt mer utvikling. For øvrig er mange av karakterene troverdige og naturlige, og ikke overspilte eller over toppen på noen som helst måte. Det er et par unntak, en karakterer med tsundere-tendenser og en karakter som av en eller grunn har fått jobb i studioet som animatør, men som knapt tør å snakke, og som heller ikke brukes noen tid på for å forklare hvorfor hun er der i det hele tatt, men det river ikke ned serien av den grunn.

Enda en ting som går på hvor velskrevet serien er, er temaene innenfor industrien som tas opp. Dagens hovedspørsmål er jo hvor animasjonen vil gå, vil den fortsette å være til en viss grad håndtegnet eller vil man helt og holdent gå over til dataanimasjon? Shirobako gir ikke et fullverdig svar, men viser til at dataanimasjon kommer til å bli viktigere fremover. Et annet stort tema er om seriene som ble produserte før er bedre enn de som blir produserte nå. Det er også flere andre temaer, og det meste tas opp på en naturlig måte og for å vise til en viss grad frem karakterene fra andre sider, mest for å vise hvor de står.

Som vanlig er det ikke noe å utsette på et P.A. Works-verk tekniske kvaliteter. Animasjonen flyter godt og har noe av den samme visuelle stilen som P.A. Works har brukt de siste årene. Musikken er avslappende, noe som kan være litt merkelig med tanke på den stressende atmosfæren Shirobako har, og det kunne nok blitt variert litt mer, men ellers passer den godt når serien ikke er stressende. Stemmeskuespillet er det heller ikke noe å utsette på. Stemmeskuespillere spiller godt på hverandre og leveringen er fenomenalt bra.

Shirobako er en litt forskjønnet utgave av dagens animeindustri, men fremstår som en velskrevet serie med mange vittigheter og god levering av vitser, flotte produksjonsverdier og ellers et av de mer troverdige studiene av dagens animeindustri med et blikk for industriens viktige temaer. På minussiden er karakterene i overkant overfladiske og serien en smule repetitiv i andre halvdel av sesongen.