|
Anmeldelse av Essential Killing - Film (2010)
|
Film: Essential Killing (2010)
Kategori:
Land: Polen, Irland, Norge, Ungarn
Regi: Jerzy Skolimowski
Spilletid: 83 min
Datoer:
| 2011-02-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.1 av 6Keyword:
Overlevelse
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Elsk/hat? 'Kill your darlings' mann!
Publisert: [ 24. Februar 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Med start i det afghanske ørkenlandskapet, blir vi med på jakten av en mulig terrorist som til slutt blir fanget, forhørt og torturert. Videre blir han sammen med en fangetransport brakt til et hemmelig sted i Russland/Polen. Men under transporten klarer han å rømme. Både helikoptere, hunder og soldater følger ham i hælene, og alene ute i de iskalde vinterlige russiske skogene, uten mat og lite klær, må han overleve på det han kommer over. |
|||
|
Anmeldelse: ’Essential Killing’ fikk juryens spesialpris i Venezia og hovedrolleinnehaver Vincent Gallo fikk prisen for beste skuespiller. Hans særdeles krevende og fysisk harde rolle, spilt på en meget overbevisende måte, gir god forståelse for at han vant nettopp en slik pris. At filmen for øvrig ble tildelt noe så gjevt som dette, er derimot meget rart og betenkelig. Hovedrollen av Gallo spiller altså veldig bra, vi tror hundre prosent på ham der han springer rundt barføtt i snøskogen, spiser maur og giftige bær for å overleve, og dreper mange uskyldige mennesker på sin vei. Hvem er vi til å sitte å kritisere ham i den trygge og varme kinosalen, kan man jo spørre seg om, for gudene vet hvordan vi selv hadde opptrådt i samme situasjon! Filmen er i beste fall en sterk fortelling om en mann som er på flukt fra tortur og dom, som må overleve etter beste evne ute i vinternaturen. Sikkert mye klokt og interessant til ettertanke slik sett. Utover dette kommer de filmatiske problemene på løpende bånd. Vi vet ikke hvem han er, får aldri opplyst dette og hva han har gjort, vi lærer ham kun å kjenne mens vi ser ham på flukt. Han sier dessuten ikke et eneste ord i løpet av filmen. Dermed oppstår altså flere problemer. Hvordan skal man få etablert sympati og empati overfor ham, selv om han blir torturert? Han har da selv høyst sannsynligvis gjort meget fæle ting! Det er da tydelig at det heller ikke er meningen vi skal ta stilling til dette, men i stedet fokusere på helt andre ting. Historien vil trolig isteden sette debatt rundt forholdet mellom oss mennesker, på det gode og det onde i oss, og slik sett har da filmen fokus på noe interessant ved å skildre oss som både grunnlegende onde og gode. Også den politiske siden er tydelig, med terrorisme, taliban, Afghanistan og amerikanernes behandling av fanger, med mer. Greit nok. Filmatisk er det tidvis meget pene og flotte naturbilder, både fra ørkenen og fra scenene tatt opp i de norske skoger. Problemet er bare at det hele er til tider så ufattelig kjedelig, seigt og treigt fortalt at man nærmest ønsker at hovedpersonen SKAL bli tatt, snarere enn at han skal fortsette én time til i skogen og overleve! Dette er tydeligvis ikke en katt- og mus-jakt av en film, nei tvert i mot, for det hele virker mot sin hensikt når kameraet og narrativ fremgang vasser i lim og tjære! Å følge hovedkarakteren i 80 minutt, uten dialog, mens han kjemper sin kamp som vi egentlig ikke bryr oss om utfallet av i det hele tatt, er både tungt, svært uengasjerende og provoserende. Er filming av en desperat mann ute i skogen i 80 minutt virkelig bra og prisverdig som film?! Filmens flere ubegripelige og svake feil er ikke bare ulogiske, de irriterer altså så mye at den river fullstendig ned den eventuelle troverdigheten som er bygget opp. Plutselig har hovedpersonen en kniv, en kniv vi aldri fikk se ham få tak i, plutselig er soldatene ”blinde” og kan ikke se ham, og plutselig tar en overnaiv kvinne denne ukjente mannen under sine armer, en mann hennes egne landsmenn har ettersøkt som terrorist! Er hun landssviker og tenner på fremmede skumle menn fra skogen liksom?! Som publikummer føler vi oss lurt og nedverdiget! Store deler kan dessuten minne stygt om en gjeng overvoksne guttunger som bare løper rundt i skogen og leker krig. Det er trist å se. Nikolai Cleve Broch har forresten en ti sekunders replikkrolle i filmen. Hva som er poenget med dette er helt ubegripelig, i hvert fall for oss nordmenn som vet hvem han er. ’Essential Killing’ er lite annet enn en provoserende irritasjon av en film med en uforløst treigt fortalt handling som tydeligvis ikke tar sitt publikum særlig alvorlig. Vi mangler viktige holdepunkter som hvem, hva og hvor, noe som gjør oss til uvanlig uvitende seere. Greit nok at man ikke har den trygge og tradisjonelle seerposisjonen vi kjenner fra Hollywood, filmen er tydelig heller ikke ment å skulle være kommersiell. Den forsøker å skulle virke poetisk, underfundig og mangetydig, men dens mange stygge blemmer kan likevel ikke rettferdiggjøres, og den fremstår som en klar egotripp av et personlig darling-prosjekt fra regissøren. For oss som må overvære dette blir det hele derfor bare skuffende og lite givende. En styggbrå slutt setter et ytterligere svakt punktum for filmen som slik håner deg ved å si at hele historien var nærmest poengløs og uten mål og mening! Fysj! Sjeldent kan man si det filmatiske uttrykket ’kill your darlings’ om en hel film! |
|||
