Et lite filmteam lager film om Benoit, en seriemorder som går stadig lengre i sin brutalitet, og etter hvert som volden tiltar, blir filmteamet mer og mer direkte involverte.

Man Bites Dog var en kontroversiell film da den ble utgitt i 1992. Det var faktisk flere kinoer som valgte å ikke sett den opp. Grunnen til dette var den ekstreme volden, deriblant av seksuell karakter, som filmen skildrer.

Jeg var forberedt på den ekstreme volden, men ble ikke spesielt overrasket eller forbauset over den. Men jeg opplevde mest av alt å være skuffet over volden; alt som Man Bites Dog gjorde, hadde allerede A Clockwork Orange gjort 20 år før. Jeg opplevde Man Bites Dog som en film med vold uten mening. Volden er rettet mot alle og hovedpersonen Benoit dreper helt tilfeldig og uten sterke motiver.

Volden er ikke mitt eneste problem med Man Bites Dog, hovedproblemet ligger i handling og manus. Jeg satt hele tiden og ventet på at filmen skulle begynne. Vi blir presentert for en psykopat kalt Benoit ved at han kveler en kvinne på et tog. Etter dette ser vi ham gjennom kameralinsen til filmteamet som ønsker å lage film om ham, og der blir vi tatt med til hans verden, der han står og prater om hvordan og hvem man skal drepe. Og dette er alt som skjer. I løpet av hele filmen ser man nesten bare Benoit som dreper. Det er ingen reell handling som bygger videre på dette. Den første akten er en god presentasjon, men hele andre og til dels tredje akt leverer ikke.

Det andre problemet ved Man Bites Dog er manuset, og grunnen til det er at det er så mange ufattelige ting som skaperne mener at jeg skal kjøpe. Mener de virkelig at denne dumdristige og høylytte mannen ikke er blitt tatt etter alle disse årene? En mann som for øvrig på høylys dag dumper lik mens toget passerer bak ham, og som skyter på tilfeldige biler og snakker høylytt om drap på barer, og som i tillegg banker opp tilfeldige personer og blir sett. Jeg kjøper det ikke. Andre har hevdet at Man Bites Dog har et budskap om at samfunnet har blitt nummen overfor vold og at vi ikke griper inn dersom man kan unngå det. Denne kritikken kommer i så fall dårlig frem i filmen.

Men det finnes noen lyspunkt i filmen. Selv om jeg ikke liker at skaperne tar seeren for en idiot, er det likevel en del vittigheter (mørk humor) i filmen, mest i den første akten. Den første akten er for øvrig velskrevet og får Benoit til å fremstå som en sjarmerende seriemorder som er god til det han driver med, men totalt sett er det lite utvikling som gjøres med Benoit i løpet av filmen. Det er bare filmteamet som har noen utvikling, og det vises gjennom at de deltar i de samme forbrytelsene som Benoit. Rollene er for øvrig velspilte, og spesielt Benoit Poelvoorde leverer vittighetene godt som psykopaten Benoit.

Volden er noe som alltid blir tatt opp når Man Bites Dog kommer i fokus, og filmen er til tider kreativ, men faller til slutt gjennom ved at det er for mye vold og ikke motiver til å rettferdiggjøre all volden. I blant annet A Clockwork Orange var volden en del av noe større, det er ikke tilfellet her. Jo da, det er til tider glimt av noe som kunne vært bra, men det blir dyttet vekk, og jeg mener at de burde ha fulgt opp den ene underordnede handlingen bedre, ettersom det spiller en stor rolle i tredje akt.

Totalt sett er Man Bites Dog en middelmådig affære som ikke imponerer meg verken når det gjelder handling eller manus, selv om manuset er ganske bra i først akt og har flere vittigheter. Volden rettferdiggjøres heller ikke, men hvis man vil ha en kontroversiell å se, kan man like gjerne se Man Bites Dog bare for å ha sett den.