Professoren G.H. Dorr samler sammen en gjeng med raringer for å rane et kasino. Problemet er bare at utleieren hans, Marva Munson, står i veien for at planen skal gå knirkefritt.

Coen-brødrene er kjent for sine merkelige komedier som ofte dreier seg om forviklinger i en eller annen form. I The Ladykillers, som er basert på filmen ved samme navn fra 1955, greier de i det minste få til noe merkelig, men dette er en av de få gangene det er med et negativt fortegn.

Professoren G.H. Dorr leier et rom hos Marva Munson og ønsker å bruke kjelleren til å grave en tunnel mellom huset og et kasino. Han setter inn en kontaktannonse og ender opp med et lag bestående av raringer som har hver sin jobb under ranet. Professoren innser at utleieren ikke er lett å hanskes med og må derfor finne på unnskyldninger for å få henne ut av huset.

Handlingen i The Ladykillers er ikke spesielt engasjerende, spennende eller interessant. Den går fremover etter som planen utvikles, og det er alt. Det er også en underliggende handling her, og det går på at den dypt kristne Marva Munson ikke har mye troverdighet, og politiet antar at hun er gal. Grunnen til det er at hun snakker til bildet av sin avdøde mann. Dette tas allerede opp i starten av filmen og er en liten rød tråd gjennom filmen, og det er der av komiske hensikter. Og det er cirka like komisk som resten av filmen, ikke i det hele tatt.

Karakterene i The Ladykillers er bare typer som ikke utvikles eller gjøres noe med, annet enn på det ytre plan. Professor G.H. Dorr er ment å være en morsom og veltalende sørstatsmann, spilt av Tom Hanks, som er ment å være det merkeligste av det merkelige, men hele prestasjonen treffer meg som overdrevet og prøver altfor hardt å være merkelig, noe som kommer av at Tom Hanks ser helt annerledes ut og på kanten til sprø. Hans veltalenhet blir raskt gammel og man blir mest irritert over alle ordene som kommer ut av munnen på han. Det er ikke morsomt og man går lei. De andre karakterene er i større grad typer enn det professoren er. Den dypt kristne Marva Munson er bare det, den nærmest tause ”The General” er bare taus og bare der for å drive ranet fremover, gangsteren Gawain MacSam er bare en fyr som banner, og også der for å drive handlingen fremover og for å skape forviklinger, men de forviklingene han skaper, virker bare så unødvendig dumme. Som om disse karakterene ikke var nok, er det også en fyr med urolig mage med på laget. Karakterene mangler motivasjoner og vi får heller ikke vite hvem de er. Hva skal de med pengene? Hvorfor er de med? Og hvorfor svarte de i det hele tatt på kontaktannonsen til professoren? Det enkle svaret er selvsagt at det var for pengenes skyld, men hvorfor trengte de pengene i utgangspunktet når de tilsynelatende har jobber?

Det jeg alltid forventer fra en Coen-film, er et skarpt manus som får meg til å le i de tilfellene det er snakk om en komedie. Og derfor er nok The Ladykillers en såpass stor skuffelse for meg. Jeg lo et par ganger, nok til at jeg ikke vil gi det laveste terningkastet, men humoren preges av banning, kjipe misforståelser og å generelt være for forutsigbar. Banningen er uten mening og benyttes stort sett av gangsteren. Det var morsomt en gang, men ikke de neste femti. Misforståelsene og forviklingene er forutsigbare og spiller på at utleieren ikke må få vite hva som egentlig skjer i kjelleren når professoren sier at han driver på med bandøving. De hadde mange muligheter til å gjøre det morsomt, men siden utleieren bare er godtroende når handlingen krever det, vil hun ikke bry seg i det hele tatt. Og da bryr ikke jeg meg heller.

Leveringene fra skuespillerne av det som var ment å være komisk, fremstår som overdrevne og uten sjel. Hovedårsaken er at skuespillerne har lite å jobbe med. Tom Hanks kastes helt bort på dette mølet. Marlon Wayans har alltid vært overdreven som skuespiller, og i rollen som gangsteren er dette intet unntak. Den eneste som kan sies å passe inn her, er J.K. Simmons som fyren med urolig mage. Ansiktsuttrykkene hans er gull verdt. Han er den eneste som leverer over gjennomsnittet, men når gjennomsnittet i denne filmen er så lavt, sier ikke det så mye. Karakteren hans er kanskje svak, men det er ikke leveringen hans.

The Ladykillers er ikke en interessant eller morsom film, og gir meg få gode tegn på komikk som leveres skikkelig. Men de som gjør det, gjør at jeg ikke totalslakter filmen.