I en liten landsby som er avskjært fra resten av omverden lusker det mystiske vesener i nærheten, men for øyeblikket har menneskene en avtale med monstrene om fred. Denne avtalen settes så på spill når monstrene går over landsbyens grenser som følge av at Lucius Hunt ønsker å hente medisiner i en nærliggende landsby.

Da The Village kom i 2004 ble den markedsført som en monsterskrekkfilm, noe som førte til blandet mottagelse. Men det er ikke det man bør forvente fra The Village, det er egentlig et romantisk drama med mysterieelementer.

Det starter med at Lucius Hunt ønsker å hente medisiner etter at et barn dør i landsbyen. Men dette blir han nektet av rådet som styrer bygda. De vil ikke irritere ”Those who we don’t speak of”, som tilsynelatende er monstre som befinner seg utenfor landsbyens grenser. Dette gjør at man hele tiden undrer seg over hva disse monstrene er og hva som er motivasjonen deres for å plage landsbyboerne. Når dette så blir avslørt, er det nok en smule skuffende hvor enkelt det fremstår, men det bygger seg så videre opp til en avslutning som virkelig splitter seerne. Avslutningen, som er et av regissøren M. Night Shyamalans kjennetrekk, har flere ting som leder opp til det gjennom dialog og filming, men avslutningen virker ganske usannsynlig og jeg så ikke helt vitsen med det.

Shyamalan er kjent for sine uventede vendinger helt i slutten av filmene sine, og det er derfor ikke noe å spolere når jeg sier at det skjer i The Village også. De uventede vendingene til Shyamalans i The Sixth Sense og Unbreakable gir mening på grunn av handlingen og karakterene, mens i The Village er det ikke noe poeng i det hele tatt. Man ser ikke filmen fra et nytt perspektiv fordi avsløringen ikke forandrer noe som helst for den eksisterende handlingen eller karakterene. Den er der bare fordi Shyamalan absolutt må ha en uventet vending.

Men det at den uventede vendingen ikke sitter som et skudd, betyr ikke at The Village er en dårlig film. Fordi uten den er det egentlig fortsatt den samme filmen. The Village tar for seg forholdet mellom Lucius Hunt og den blinde Ivy Walker samt mysteriet rundt vesenene som lusker rundt. Det er spesielt mysteriet som greier å holde på interessen min. På samme måte som i Shyamalans forrige film, Signs, blir bit etter bit vist frem. Monstrene får vi bare se på avstand, og ikke lenge om gangen. Dette trekket gjør at jeg hele tiden vil se mer og ønsker å få vite hva som ligger bak monstrenes opprinnelse. Selv om avsløringen er litt skuffende, er det likevel et imponerende teknisk forarbeid for å fange seernes interesse som har blitt gjort.

Filmens andre hoveddel er forholdet mellom Lucius Hunt og Ivy Walker, og det er fremstilt på troverdig vis og utvikler seg ut over i filmen, men det prøves kanskje litt for hardt på denne fronten for å få resten av filmen til å henge sammen, spesielt avslutningen. På den annen side er det forholdet som driver handlingen fremover og som gjør at mysteriet funker så bra som det gjør.

Hovedrollene er godt spilte av Joaquin Phoenix og Bryce Dallas Howard, som har god kjemi sammen. Phoenix spiller her en litt sjenert og nedtonet karakter som er forskjellig fra de andre karakterene i filmen. Tilstedeværelsen hans er ikke så stor som man er vant til å få fra Phoenix, men det er også poenget med karakteren. Howards karakter er helt motsatt av Phoenix sin. Ivy Walker er sta, snakker mye og får det som hun vil. Howard treffer godt på selve utstrålingen til karakteren. Begge karakterer utvikles godt gjennom filmen, både på det indre og det ytre plan.

The Village har kanskje en dårlig uventet vending og prøver kanskje litt for hardt å få selve forholdet i filmen til å binde sammen alt, men mysteriet har en gjennomført oppbygging, dog med noe skuffende resultat, som er velregissert og får meg til å ønske og se mer. I tillegg fungerer forholdet i filmen bra og rollene er godt spilte av hovedrolleinnehaverne.