|
Film: King of New York (1990)
Kategori: Action, Thriller, Drama, Kriminal
Land: USA, Storbritannia, Italia
Regi: Abel Ferrara
Spilletid: 103 min
Mediarating:
3.6 av 6Keyword:
Neo-noir
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (16 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Kongen av middelmådighet
Publisert: [ 27. Februar 2016 ]
Skrevet av: Ole Marius Repstad
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Gangsterkongen Frank White løslates fra fengsel og tar sikte på å ta tilbake den kriminelle underverdenen med så mye vold som mulig. |
|||
|
Anmeldelse: Krimsjangeren er stor og variert, og kan i flere tilfeller tilby gode karakterskildringer og ubegripelige og fantastiske fortellinger. Retningene, perspektivene og fokuset innenfor sjangeren kan være delt opp blant flere sider eller kan være ensidig fortalt. King of New York er en film som ikke helt greier å lykkes i stor grad med noen av disse tingene. Frank White slippes løs fra fengselet og ønsker øyeblikkelig å få tilbake makten. Det er hele fortellingen. Dybden uteblir og flere ting henger ikke på greip. Frank har blant annet en gjeng som gjør alt for ham, men det sies aldri noe om hvor de har vært hele tiden. Det virker som at de er i stand til å utslette hele konkurransen på egenhånd, hvorfor trenger de Frank? Og hvorfor ble ikke resten av gjengen arrestert eller likvidert mens Frank var borte? Det er så mange spørsmål som filmen aldri gir svar på. Når er jeg er inne på fortellingen, kan jeg også peke på at det hele går altfor glatt for Frank og gjengen. De møter nærmest null reell motstand. Jeg sier reell fordi det er forsøk på blokkere veien deres ved hjelp av politifolk som tar saken i egne hender, men jeg kjøper det ikke som noe annet enn en klisjé der politifolk er lei av at systemet spytter ut kriminelle og at de ønsker så å gjøre noe med det. Nei, det er ikke motstand for dem, men det rareste er kanskje hvordan gjengen til Frank hele tiden vet hvor lederen av de rivaliserende gjengene befinner seg. Hvor får de informasjonen fra? Og hvorfor søker ikke gjenglederne dekning eller slår tilbake? Frank White som karakter og drivkraft i filmen er en dørgende kjedelig hovedperson uten personlighet. Han ønsker å forbedre New York ved å ta ut alle de som han mener har gjort noe galt, men han er den galeste av dem alle. Dette hadde vært greit nok i seg selv dersom han hadde motiv for valgene sine, men det har han ikke. Målet er der; å gjøre noe godt ut av byen, men ikke noe om hvordan eller hvorfor han gjør det. En ting er å ikke kunne sympatisere med en slik karakter, en annen er å fremmedgjøre han til det punktet at publikum ikke forstår han. Resten av karakterene har like mye personlighet som sokker. Det brukes mye tid på gjengen til Frank, men det er vanskelig å oppfatte dem som noe annet enn, vel, en gjeng der individene bare er en del av gruppe. Det gjøres forsøk på å fremstille en av de mest fremtredende kriminelle der, Jimmy Jump, som menneskelig, men i resten av filmen er Jimmy en mer patetisk fyr som ikke ser ut til å ha vokst ut av tenårene. Det forsøkes å viske ut linjene mellom godt og ondt, men forsøket stoppes av at karakterene ikke er velskrevet nok og at fortellingen bare handler om action, action og mer action og at dialogene virker som mellomstasjoner for dette. Jeg ville helst ha sett at det var omvendt i en karakter- og historiedrevet film. Dialogene burde være høydepunktene for å kunne forstå karakterene og for å kunne ta seg god til å lede opp til oppgjøret mellom gjengene. Den første scenen i filmen setter en god tone for dette, men så stuper handlingen fremover, fra moment til moment uten å ta seg en hvilepause. Men jeg skal ikke rakke fullstendig ned på King of New York. Selv om dialogene, karakterene og historien ikke er helt på topp, er det likevel grei underholdning man får gjennom actionscenene som er ganske brutale og som viser alt som foregår gjennom god klipping og filming, men de kunne godt ha spart seg for de sekvensene som går i sakte film. Det var unødvendig i en film som ellers går altfor kjapt. I tillegg til action får man noen helt greie skuespillerprestasjoner fra Christopher Walken, Laurence Fishburne og David Caruso. Og generelt sett er det helt grei underholdning dersom man ikke stiller spørsmål ved den når det kommer til logikk. King of New York er en dum gangsterfilm som ikke besvarer spørsmål som den selv legger opp til og har karakterer som er dårlig skrevet og mangler motivasjoner. Men som underholdning er den grei nok, mest på grunn av actionscenene. |
|||