---

Ingress:

En gammel mann bor der vannet fortsetter å stige. Han bygger hus oppå hus og mimrer tilbake til den tiden da vannstanden var lavere.

Anmeldelse:

La Maison en Petits Cubes, eller Tsumiki no Ie som den egentlig heter, er en av to japanske animasjonsfilmer som har vunnet en Oscar-pris, (Den andre er Spirited Away) så visse forventninger hadde jeg til denne kortfilmen.

Sammendraget til La Maison en Petits Cubes er overstått på kort tid, og man kan si at kortfilmen handler om en gammel mann som ser tilbake på livet sitt. Kortfilmen er ikke ulik Pixars Up, som kom ut året etter, sin åpningssekvens som spiller på det melankolske og nostalgiske.

Det er ingen ord som uttales i La Maison en Petits Cubes, bare enkel og effektiv historiefortelling som viser oss en gammel mann som har gått gjennom livet på et sted der vannstanden bare har økt og økt, og for å kunne leve videre på dette stedet må han fortsette å bygge hus oppå hus for ikke å bli våt på beina. Men en dag, når han er i ferd med å flytte en etasje oppover, mister han tobakkspipen sin gjennom kjellerluken og må dykke etter den. Det er her vi blir vist livet hans.

Dykkingen akkompagneres av musikk som er ment å spille på det melankolske idet vi ser hvordan livet til mannen, som var fylt av glede, bare har blitt tristere og tristere og mer og mer ensomt etter som tiden har gått, helt til han sitter i en bitteliten kube helt på toppen av bygningen. For min del blir jeg ikke helt grepet av det emosjonelle aspektet, men jeg medgir at La Maison en Petits Cubes har fantastisk historiefortelling som viser istedenfor å fortelle, og den 12 minutter lange kortfilmen er derfor over på et øyeblikk.

La Maison en Petits Cubes er en vakker og ærlig skildring om hvordan det er å bli gammel, hvordan man minnes tiden i forkant og hvordan man kommer seg videre. Fortellingen gjør det også klart at filmen handler om å bevare minnene, og det er sannsynligvis derfor han aldri har flyttet, noe som vi ser at naboene hans har gjort med tiden. Den visuelle stilen som består av slitte og duse farger står i stil til de slitte minnene og sinnet som blir eldre etter som tiden går. Animasjonen er litt småhakkete og har ikke den beste flyten, men det er noe som kan tilgis ettersom det ikke er det viktigste med denne kortfilmen.

Det er ikke så mye mer å si om en såpass kort film, annet enn at man burde se den, selvsagt, og det er vel egentlig det jeg vil råde deg til dersom du liker gjennomført historiefortelling og rolig musikk som spiller på de emosjonelle strengene. Filmens emosjonelle slagkraft kan dog diskuteres.

Tilgjengelighet: Streaming (YouTube, Crunchyroll.com)