Brødrene Andy og Hank sliter økonomisk og finner ut at de skal begå et ran mot en juvelforretning. Ranet går imidlertid skeis og begge sliter i etterkant med en enorm skyldfølelse.

Before the Devil Knows You’re Dead handler om et ran, om planleggingen i forkant, selve ranet og ettervirkningene. Filmen handler på samme tid ikke egentlig om ranet, men om de involverte karakterene Andy, Hank og faren deres, Charles. For ranet brukes bare som et springbrett for å vise frem familiesituasjonen deres. Familien er det sentrale temaet, og takket være ranet vises det hvor anstrengt forholdet mellom sønnen Andy og faren Charles er.

Selv om Before the Devil Knows You’re Dead nok i stor grad er en dramafilm, er det også thrillerelementer å spore her. Blant annet gjennom den andre scenen i filmen, selve ranet, blir man øyeblikkelig fengslet. Ranet er uoversiktlig og vi aner ikke hva som har ledet opp til dette, men forklaringen kommer etter hvert. Å åpne med et såpass stort handlingsmoment er lurt for å fenge seeren fra start av og lar en sitte og undre seg ut over i filmen.

Å åpne med ranet er ikke det eneste thrillerelementet, vi kan også peke på klippingen som et ledd her. Filmen er ikke kronologisk, den hopper hele tiden frem og tilbake i tid. Det er for det meste stødig gjort og det er stort sett enkelt å henge med. Men var det egentlig nødvendig for fortellingen Before the Devil Knows You’re Dead vil fortelle? Siden det er mer snakk om en dramafilm enn en thrillerfilm, er det litt rart at et slikt valg har blir tatt. Slik klipping er ikke nødvendig for en dramafilm med fokus på den anstrengte familien. På den annen side gir den filmen en viss uforutsigbarhet ettersom jeg ikke vet hvor handlingen vil hoppe til neste gang.

Klippingen regner jeg med er brukt for å vise frem hovedpersonene og hvordan de opplever situasjonen de havner i. Handlingen vises gjennom de tre hovedpersonene, og det fokuseres enkeltvis på livene deres og ettervirkningene av ranet. Andy er den mest komplekse karakteren og portretteres på troverdig vis av Philip Seymour Hoffman. Karakteren har på overflaten et godt liv, men etter hvert viser det seg at han sliter på jobben, med forholdet til kona og faren, rusavhengighet og ensomhet. En av de beste scenene i filmen er der han bryter fullstendig sammen.

Hank, Andys bror, er helt motsatt av Andy. Han har et miserabelt liv fylt med pengeproblemer, masing fra ekskona og et litt anstrengt forhold til sin datter. I motsetning til skildringen av Andy, ser vi med en gang hvorfor han trenger pengene fra ranet. Han trenger det for å komme seg ut av sine reelle problemer, mens Andys motivasjon etter hvert kan tolkes som et slags opprør mot sin far, som eier juvelforretningen. Hank spilles godt av Ethan Hawke som balanserer mellom det emosjonelle og det vittige uten å gå helt over styr.

Skildringen av familien etter en tragedie i kombinasjon med thrillerelementene, er det som gjør at den skiller seg ut fra andre filmer med forviklinger i sentrum. Ved å fokusere på familien, greier Before the Devil Knows You’re Dead å gjøre situasjonen mer anspent, nærliggende og dramatisk.

Er det en ting som jeg virkelig skal rakke ned på filmen for, for jeg har ellers ikke mye å klage på angående Before the Devil Knows You’re Dead, så er det musikken. Hva tenkte de på? Den samme låten blir spilt gjennom hele filmen. Hadde det skadet med litt variasjon? Kanskje i det minste for å understreke handlingsmomentene eller karakterøyeblikkene? Nei, det var tydeligvis ikke nødvendig. Det var kanskje meningen at en låt med mystiske toner og intensitet skulle kunne bære filmen, men det gjør den aldeles ikke.

Before the Devil Knows You’re Dead er et bra thrillerdrama som ved sin ukronologiske handling lar oss se hvordan to brødre og deres far reagerer på et ran, både i forkant og i etterkant.