( + )

Alt begynner med at en mann får en pakke med en ulv med et kamera i munnen. Den filmer til morderen av første film kommer inn. Han tar frem en kniv og snitter offeret i halsen så blodspruten står på veggene. Aaron er en ganske syk seriemorder. Han annonserer igjen om å finne en til å filme ham for 1000 dollar. Denne annonsen svarer Youtuberen, Sara, på. Hun møter folk og vil lage sin livs video. Det er bare det at hun aldri i sine villeste fantasier kunne forutse hvem Aaron er og hva han vil. Når hun ankommer hos ham, forteller han at han er en seriemorder som vil dokumentere sine lyster. Han forteller også at han ikke vil drepe henne på 24 timer. Dette blir det villeste som har skjedd den lite lettskremte Sara til nå i livet…

Dette er oppfølgeren til Creep fra 2014. Første Creep-film kom som et friskt pust inn i found foootage-filmenes verden. Den klarte å sultefore oss med info hele veien, og selv om vi skjønte hvor det bare hen, så følte vi oss hele veien underholdt. Det rare med Aaron er at han kan lett oppfattes som en med store psykiske problemer og da gjerne med en psykosediagnose. Det er ikke lett å lage en oppfølger til en film der all mystikken er avslørt i første film, men filmskaperen prøver likevel. Skuespillet er også bra levert og filmen er igjen i dokumentarisk stil som en ny ‘found footage’.

Første og andre film har samme oppskrift. Det vil si at en kar annonserer at han trenger en med kamera for å dokumentere noe. Første film var også meget rolig, myk og rar i starten. Oppfølgeren begynner mer rett på med et mord med det samme av samme morder som i første film. Likevel kommer filmen inn i samme gater som den første. Denne gangen er det er en kvinne som får oppdraget. Men det er selvsagt en tvist på det hele. Denne gangen begynner det med at morderen forteller at han er en seriemorder og vil at hun skal lage en dokumentar om han som seriemorder.

Denne gangen er morderen Aaron om mulig enda mer rar og merkelig enn i første omgang. Historien gjentar seg litt i andre film, så med andre ord er dette mer av det samme. Heldigvis er handlingen litt annerledes og med et nytt offer. Alle varsellamper lyser for Sara som synes han er meget rar. Hun ser ham kliss naken etter kort tid og hun må kle av seg selv også, i tillegg ligger han alle kort på bordet og viser henne mordvideoer. Som i første film så er Aaron utrolig ustabil og prøver å skremme og skape uhygge med alt han gjør. Men det er mye leking med sine offere. Han er rett og slett helt psycho.

Igjen er det Patrick Brice som trer til på regien, som han gjorde i første film, og han gjør en god jobb. Denne oppfølgeren blir presentert av Netflix og det er en spenstig liten sak filmskaperne har skapt også denne gangen. Filmen er litt skumlere enn i første film. Denne Sara virker å være ganske syk hun også. Andre film tilfører noe nytt. Det at Aaron legger alle kort på bordet gjør dette enda sykere. Andre film er litt interessant den også, og stemningen i første film kommer igjen til overflaten, men det at vi har vært igjennom dette en gang før, gjør at dette ikke blir fult like interessant som i første omgang. Det er med andre ord noe eget med første gangen man opplever drapsmannen Aaron og hans ville påfunn.

Konklusjon
Dette er en ganske kul film og min kone synes denne var vel så original som den første filmen og ikke noe dårligere. Det kan jeg langt på vei være enig i, og om du likte første film, er dette noe du bør se. Den skuffer i alle fall ikke og gir deg en litt ny vinkel på en allerede opptråkket sti. Når filmen er fortært virker den kul og du føler du har vært med på en syk reise du ikke vet helt hvor ender, annet enn at du vet hvor syk Aaron er fra første film. Selve slutten er ikke veldig original, men det er noen tvister mot slutten som gjør dette bra severdig og litt underholdende å følge. Hele veien er dette udiskutabelt i Creep-land. Noe både tittel og innhold virkelig befester.