Bert Kreischer er først og fremst kjent som «The Machine» rundt omkring i verden – som er et kallenavn han plukket opp da han tilbrakte en stund i Russland for altfor lenge siden. Men livet som familiefar og stand-up-komiker har begynt å sette sine spor det også. Men så innhenter fortiden ham og en russisk mafiadatter ved navn Irina (Iva Babic) tar med Bert tilbake til Russland for å finne en gjenstand som engang tilhørte Irinas far. «The Machine» er tilbake! Eller?

Det er ikke altfor lenge siden jeg så et stand-up show med en amerikaner i baris som klarte å lire av seg en hel del morsomheter, men som også slet med å la meg henge på fra start til slutt. Nå har han altså tatt steget fra stand-up-scenen over til filmens verden, og det er gjort på en måte som gjør at jeg lettere ser linjene mellom hans opphav og filmen han er med, og i tillegg er det gjort med såpass mye «tongue-in-cheek» at jeg lar meg sjarmere. Og for øvrig... 15-års aldersgrense er helt berettighet. Her er det såpass mye dop, voldelige scener og språk som gjør at jeg støtter godt opp under en ellers ganske høy aldersgrense sett med dagens øyne. Noe er faktisk på høyde med noe av actionet som durer og går gjennom filmene om John Wick og det spilles på at actionscenene ofte skal være på en viss måte nå om dagen. Her er det selvfølgeig ispedd mye av humoren til Bert Kreischer som ligger og vaker over, på godt og vondt.

Humoren til Bert Kreischer er rimelig enkel. Han gir mye av seg selv og det smitter lett over på den som lar seg falle for en mann med selvinnsikt som «bjudar på». Det gjør han til gagns også gjennom denne filmen, og ja... han blir å se i baris i flere vendinger. Av det lille jeg har hørt om familien hans gjennom stand-up-showet jeg så, er familien som er representert her omtrent som det jeg ville forestilt meg. Faren hans, spilt av ingen ringere enn Mark Hamill (selveste Luke Skywalker i Star Wars, ja), er en artig figur som passer godt ved siden av Kreischer. De spiller hverandre gode i flere scener og legger til rette for en dynamisk far-sønn-duo som fungerer godt.

Regien, av Peter Atencio (kjent for et lass av «Key and Peele»-episoder, samt miniserien «Jean-Claude Van Johnson») er litt tullete i tillegg til at den er veldig av og på. Noe fungerer godt, mens andre ting faller helt igjennom og blir et platt forsøk på gjøre noe som lirker seg inn på målstreken som actionkomedie. Iva Babic var helt ukjent for meg, men gjør en særdeles god figur som den russiske mafiadatteren som følger Bert på hele hans reise i Russland. Jeg synes derimot at den unge Bert (spilt av Jimmy Tatro) blir en liten motsats til nåtidens Bert, og jeg kjeder meg litt i tilbakeblikkene selv om de er plassert der av hensiktsmessige årsaker opp mot historien. Man merker uansett at historien er tilnærmet likt slik Bert selv forteller sine historier på scenen, og derfor ble jeg ikke overrasket da jeg så at Bert selv har vært med på manusfronten.

Konklusjon:

Jeg klarer ikke å ta denne filmen seriøst noe videre utover det faktum at Bert Kreischer ser ut til å ha landet sin drømmefilm som hovedrolleinnehaver og manusforfatter. Det er tullete galskap som er relativt forseggjort, men jeg gir pluss for at det både ser og høres ganske så bra ut – til og med til å være på Blu-ray og til og med på tross av filmens kinderegg-funksjon ved at den er action på utsiden, men komedie inni. Etter å ha blitt enig med meg selv lander jeg på klink firer på terningen. Jeg storkoste meg ikke, men jeg synes filmen leverer det den skal og det blir levert på en måte som gjør at jeg blir underholdt. Ja, og så lo jeg faktisk opptil flere ganger.