---

Ingress:
I år 120 e.Kr. ledet Flavius Aquila 5000 elitesoldater på et oppdrag forbi den kjente verden, i fjellene i Skottland. Hele den niende legionen på 5000 mann og deres gylne emblem Ørnen symbolet på Romerriket forsvant. 20 år senere forekommer det rykter om at Ørnen er blitt sett igjen i nord. Offiseren Marcus Aquila, sønn av Flavius, bestemmer seg for å finne emblemet og bringe det tilbake til Roma for å gjenopprette hans families renommé. Ingen romer kan overleve nord for Hadrians mur. Nærmest ett selvmordsoppdrag med andre ord. Men en mann kan gjemme seg der ingen hær kan og etter ett såpass overbevisende argument, ser den modige Marcus ingen god grunn for å ikke dra. Offiseren tar med seg slaven sin Esca. Men en slave som hater alt han står for som eneste følgesvenn og med farer lurende i bakgrunnen overalt, setter Marcus ut på en livsfarlig ferd. Alt for å finne den tapte legionens gylne emblem og renvaske hans navn Aquila.

Anmeldelse:
Den oscarvinnende regissøren Kevin Macdonald står bak dette eposet. Han har laget filmer som One Day in September, State of Play, The Last King of Scotland og Touching the Void. Med på laget har han filmfotografen Anthony Dod Mantle som han samarbeidet med på The Last King of Scotland og som for øvrig vant Oscar for sin filming av Slumdog Millionaire. Det er godt at Dod Mantle er med på laget for kameraarbeidet er noe av det bedre i The Eagle. Kampscenene er mye takket være Dod Mantles arbeid, svært realistiske og vakre bilder av naturlandskap dukker stadig opp. Filmen forteller en nokså kul historie som skiller seg litt ut fra andre lignende filmer som omhandler samme tidsepoke på ett vis. Den har ikke de store slagscenene hvor hundrevis av mann stiller opp for å utkjempe de store episke slag. Mesteparten av filmen handler derimot om to ulike unge menns reise og hvilke utfordringer de sammen møter. Filmens lydspor er ikke overveldende, men det sitter godt. Det som ikke sitter like godt er som i så uendelig mange andre historiske filmer manuset. Som også her er preget av temmelig klisjéfylt dialog.

Filmen råder over et i utgangspunket spennende skuespillerensemblet. Channing Tatum spiller Marcus Aquila. Han har du kanskje ikke sett i filmer som Step Up, She’s the Man eller G.I. Joe: The Rise of Cobra, men kanskje du så vidt så han dukke opp i Michael Manns noe skuffende Public Enemies eller i 2006 filmen Fighting hvor han innehar hovedrollen. Enten er Tatum svært uheldig eller så er han en svært begrenset skuespiller. Og det skal svært mye merkelig klipping til for at han bare har vært uheldig. For Tatum har stort sett ett ansiktsuttrykk å spille på hele filmen gjennom. Beklager hvis det finnes noen store Tatum-fans der ute, men jeg tviler sterkt på at han viser drøssevis av ansiktsuttrykk, men at alle forsvant på klipperommet og at de endte opp med det ene halvt alvorlig, halvt trist uttrykket med et uhell. Heldigvis har han med seg Jaime Bell som spiller slaven Esca. Bell fikk sitt store gjennombrudd som Billy Elliot i filmen med samme navn og du har sikkert siden den gang sett han i Peter Jacksons storartede King Kong, som en av brødrene til Daniel Craig i Defiance eller i den nokså crappy Jumper som kom ut i 2007.

En hver historisk film trenger en vis gammel mann med skjegg for å komme med kloke ord og gode råd. Ofte spilles denne mannen av Anthony Hopkins, men han var vel godt i gang med å spille vis gammel mann i Marvels nye blockbuster Thor og de endte kanskje derfor opp med 75 år gamle Donald Sutherland. For den yngre garde, mest kjent som faren til Jack Bauer. Nei jeg mener faren til Kiefer Sutherland. Donald Sutherland har spilt i så mange filmer at det ville tatt en hel filmomtale å listet opp dem alle, men du husker han kanskje fra The Italian Job eller fra tv-serien Dirty Sexy Money. Sutherland gjør det for så vidt greit som vis gammel mann med skjegg. Mark Strong er ikke et særlig kjent navn her til lands, men det er en skuespiller undertegnede har svært sansen for og han har spilt i et titalls gode og mindre gode filmer siden 90-tallet, deriblant Sherlock Holmes, Body of Lies og en av fjorårets gledelige overraskelser nemlig Kick-Ass. Her gjør Strong en merkelig rolle som en ensom gammel kriger med navnet Guern. Ingen presentasjon å skryte av, men han skjemmer ingen.

The Eagle blir aldri kjedelig. Det er bare det at den sjelden er veldig spennende heller. Til tross for mye god action innehar den så å si ingen nervepirrende scener. Som så mange andre historiske filmer dukker det ofte opp tilsynelatende dype sitater, men ingen lar seg lure. Filmen er like enkel som dens karakterer. Den første halvtimen er ganske rå og med en forutsigbar historie holder den en fin flyt. Dessverre klarer den ikke å skape noen nevneverdige interessante karakterer og en stilles ganske så likegyldig til hvem som dør og hvem som overlever. Og bare så det er sagt så er de siste ti minuttene ganske så stusselige. Kevin Macdonald har laget en kald film som underholder deg mer enn nok i to timer en sen aprilkveld, men noen klassiker vil den aldri bli. Og helt greit er det for en trenger litt enklere filmer innimellom. The Eagle kan godt være en av dem.