|
Anmeldelse av Pax - Film (2011)
|
Film: Pax (2011)
Kategori: Drama, Katastrofefilm
Land: Norge
Regi: Annete Sjursen
Spilletid: 90 min
Datoer:
| 2011-03-18 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 2.5 av 6Keyword:
Bok, Kristoffer Joner
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (29 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Hjelp, vi flyr!
Publisert: [ 17. Mars 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: En flymotor i et fly mellom Stockholm og Oslo eksploderer. Inne i flyet følger vi hovedsakelig syv personer som alle tror deres siste time kan være kommet. Men for enkelte er det ikke nødvendigvis slutten, men starten på et nytt liv. Alle syv har dog noe å flykte fra, og under flyturen ser de livet sitt i et annet perspektiv. |
|||
|
Anmeldelse: ’Pax’ har blitt en flettverkshistorie der enkeltpersoner til slutt møtes på denne flyturen, med varierende karakterer, skjebner og dramatisk utvikling. Den er fargerik på flere måter. Det er alltid interessant å komme inn i menneskers liv og slik bli presentert for interessante karakterer hvor man både kjenner seg igjen samt kanskje også ikke kjenner seg igjen i det hele tatt. Det siste er dessverre betegnende for mange av karakterene, de blir for ekstreme, teatralske og overdramatisert. Fokuset på så mange karakterer kunne med fordel vært kuttet ned, for slik å bli bedre kjent med dem. Mange av dem er dessverre heller ikke troverdige i det hele tatt. Her har vi blant annet en flyvertinne med ekstrem flyskrekk, (hallo, hvordan går DET an?!), en liten snørrunge som ikke har blitt instruert godt nok, et par som har sex i flyplasskapellet etter å ha vært kjent i 2 minutt!, samt en ung kvinne som måtte gi opp livet som nonne. En gang til; HALLO, hva var tankene bak alt dette Annette Sjursen?! Nei, det er ikke Dynastiet eller Frustrerte Fruer vi ser, vi skal liksom overvære vanlige menneskers liv og skjebne, det skal være troverdig og ”vanlig”. Ironisk da at mye av dette virker så arrangert og filmatisk tilrettelagt at vi heller føler vi ser på en gammeldags såpeserie. ’Pax’ tar riktignok for seg mange helt essensielle og vanlige problemstillinger i menneskers liv, det er i seg selv både interessant og fascinerende. Tidvis engasjeres vi da også av noen av historiene, og enkelte av parsammensettningene på flyet er også i utgangspunktet spennende. Det dumme er altså at det bare blir med antydninger av mulige interessante samtaler, man har liksom ikke tid til å gå særlig i dybden på dem. Den overtroiske eks-nonnen og den realistiske ateist-legen er et godt eksempel på et par vi gjerne ville ha sett mer av. Denne filmen skal ha ørlite kred for å være et abisiøst prosjekt, det spørs bare ikke om regissør Sjursen og medforfatter Lars Saabye Christensen (!) bør revurdere sine evner og kunnskaper etter dette. At de to, og særlig han, ikke ser hvor utrolig pompøst, teatralsk og urealistisk dette har blitt, er direkte sjokkerende! Muligens har de sett det for sent, og den allerede sykt utsatte filmen var for sen å skrive om. Filmatisk er den ok og greit filmet, med varierende klipperytme og stemningsfrembringende bildebruk. Den velkjente flyscenen, som har kostet flesk og utsatt filmen i årevis, fungerer også bra. Problemet ligger først og fremst i den nokså teatralske og karikerte fremstillingen av historien og karakterene, det er som å se et Agatha Christie-rollegalleri som skal ut og fly. Til og med flyet likner ikke et norsk fly og filmens forsøk på å virke helt troverdig og seriøs faller slik i fisk. Tidvis helt grunnleggende sider fungerer heller ikke. Den nevnte lite troverdige sex-scenen er et eksempel, men også nyanser innen skuespill og logikk henger ikke alltid på greip. ’Pax’ har blitt en forholdsvis underholdende film, joda, men dessverre på helt feil måte. Det kan virke som om regissør Annette Sjursen ikke klarer å la være å ta fram de overtydelige teatereffektene og karikeringen, dette gjelder særlig hovedpersonene. Når man sitter og irriterer seg over elementer man ikke trodde man skulle få oppleve i norsk film anno 2011, istedenfor å bli grepet av det, ja da har man feilet totalt. Dessuten får ikke personene utfolde seg så mye som vi skulle ha ønsket å se dem gjøre. Det avsluttende øyeblikket blir også ganske innlysende og klisjéfullt, og hva var forresten vitsen med hele historien og filmen sa du?! |
|||
