---

Terningkast:


Ingress:
Harry Potter og dødstalismanene – del 2 starter nøyaktig der del 1 sluttet. Lord Voldemort har fått tak i oldstaven, en av de tre gjenstandene som sammen utgjør dødstalismanene. Har du dem alle kan du overvinne døden. Harry, Hermine og Ronny er fortsatt på leting etter de gjenværende malacruxene, som er deler av Voldemorts sjel. De må tilintetgjøres for å kunne drepe ham en gang for alle. Men nå som den mektig oldstaven er i Voldemorts hender, Føniksorden ikke-eksisterende og Harrys veivisere Humlesnurr og Sirius døde, ser kampen farligere ut enn noen gang. Vil den utvalgte, gutten som overlevde, Harry Potter klare dette eller vil Voldemort bli trollmannsverden enehersker?

Anmeldelse:
Da J.K Rowling skrev den første boken på midten av 90-tallet var det få, om i det hele tatt noen som kunne sett for seg hva Harry Potter ville bli. Forlaget insisterte på at hun skulle bruke to initialer i stede for hennes fornavn fordi de var redde for at ikke gutter ville lese en bok skrevet av en kvinne. J.K Rowling ble den gang bedt om å skaffe seg en jobb ved siden av bøkene fordi forlaget ikke trodde hun ville kunne leve av å skrive barnebøker. 15 år senere har menn og kvinner i alle aldre lest bøkene hennes og filmserien er den mest innbringende filmserien noensinne. Selskapet Warner Bros. som står bak filmen kan nok prise seg lykkelige over at de kjøpte rettighetene til filmen for snart tretten år siden den dag i dag og i mange år fremover.

Er det lenge siden du så Harry Potter og dødstalismanene – del 1? Din vurdering av andre og siste del kommer til å avhenge av svaret ditt. Så du del 1 på kino november 2010 og ikke har hatt et gjensyn med den siden vil du antageligvis ikke nyte denne like mye som om du har forrige film friskt i hukommelsen. Skulle du være en av de få som aldri har hørt om rumpeldunk eller tretrollmannsturneringen, ta virkelig ikke å gå å se den åttende og siste filmen nå. Det ville en kunne kalle idioti. Ta heller å se dem først for dødstalismanene – del 2 kan ikke sees som en film alene, men som en avslutning på et ti års langt eventyr. Dødstalismanene del 1 og 2 ble filmet som en film og delt på midten. Du kan altså kalle dette en halv film. Og en halv film er med få unntak like god som en hel. Derfor anbefaler jeg deg å se del 1 på nytt om ord som malacruxer og dødstalismaner høres gresk ut. Om det ikke gjør det; gjør deg klar for tidenes avslutning.

For noen av oss betyr en ny Harry Potter film på plakaten noe mer enn bare enda ett nytt tilbud på en allerede godt fylt plakat. For de som har vokst opp med Harry Potter fra den første boken kom ut i 1997 og filmatiseringen av samme bok fire år senere betyr fortellingen om Harry Potter noe helt spesielt. Det er for dem slutten på en over 10 års lang reise. Som så mange andre har jeg vært så heldig å vokse opp med disse karakterene vi etter alle disse årene er blitt så knyttet til. Alltid har det vært en ny bok eller en ny film på vei. Etter den siste boken var lest kunne en trøste seg med at det ikke var helt over enda. En filmatisering var enda på vei. Men etter en dødstalismanene del 1 og 2 er det nå altså slutt. Og forventningene til vår aller siste stund med Harry & co var skyhøye.

Med alle disse forhåpningene var det stor sjanse for å bli skuffet, men det var aldri i nærheten av å skje her. Harry Potter og dødstalismanene – del 2 innfrir på alle plan. Det er virkelig ikke lett å vite hvor en skal starte. Filmen griper tak i deg fra første stund og slipper ikke taket før rulleteksten er godt i gang. Den hopper fra den ene nervepirrende scenen til den andre og når du er litt uti filmen kommer frysningene på rekke og rad, og kanskje noen tårer også. En kunne ikke drømt om en bedre finale. Den er vidunderlig skrevet av Steve Kloves som har skrevet manus til alle de andre filmene foruten Føniksorden. Svært tro mot boken er den og. Noen forandringer måtte naturligvis til, men ingen store (så vidt jeg la merke til). Portugiseren Eduardo Serra er tilbake med kamera og del 2 er like nydelig filmet som del 1. Komponisten Alexandre Desplat lagde ikke noe særlig godt lydspor til forrige film, men her har han tatt seg opp skikkelig og lydsporet er denne gangen utmerket. På produsentlisten finner vi i tillegg til David Heyman, selveste J. K. Rowling.

David Yates står igjen for regien og har med seg det samme skuespillerensemblet som sist gang. Regien er strammere enn sist og det er mindre tid mellom Harry, Ronny og Hermine i mellom enn hva vi er vant med, men det gjør ingenting ettersom vi fikk nok av det i forrige film. Del 1 blir faktisk enda bedre etter å sett del 2, for først da forstår en hva regissøren egentlig hadde i tankene. Det var ikke bare økonomisk vinnende å dele siste boken opp i to filmer, men også filmmessig var det et smart trekk. De som tvilte på regissør Yates skylder ham en unnskyldning. Noen anmeldere mente Daniel Radcliffe hadde store begrensninger som skuespiller, etter å ha sett forrige film. Jeg er fortsatt like uenig. Radcliffe bringer etter min mening en nær utenomjordisk utstråling til rollen som den unike helten han portretterer. Vi har sett mange helter på film før, men ingen av dem er lik Harry Potter, og Radcliffe spiller han i mine øyne helt glimrende. Ralph Fiennes får en god del mer skjermtid (av naturlige årsaker) enn hva han pleier i rollen som Lord Voldemort og det er det bare å nyte for han er helt mesterlig. Så å si nøyaktig det samme kan sies om Alan Rickman i rollen som Severus Slur. Ingen tvil om at casting-ansvarlige har gjort en fremragende jobb med castingen fra dag en.


Alt i alt er dette en fantastisk historie med komplekse karakterer som har vokst i dybde siden første bok/film Harry Potter og de vises sten til siste del av Harry Potter og dødstalismanene. Avslutningen på det hele var spennende, trist, sterk, rørende, skremmende, til tider morsom, for å ikke glemme storslagen. Og listen med adjektiver kunne blitt mye lenger. Tror jeg aldri har fått så mange frysninger på to timer før. Kan selvfølgelig ikke garantere de samme frysningene til en som ikke har lest bøkene eller sett filmene, men har du gjort minst en av dem er jeg sikker på at du ikke vil bli skuffet. Det vil jo alltids være noen skuffede fjes, men det tror jeg skyldes det faktum at vi innerst inne ikke vil at det skal ta slutt eller det at en uansett ikke kan gjøre alle fornøyd. En kunne høre både snufsing, latter og et publikum som nærmest pustet i takt under filmen og det kan en ikke oppleve hver gang. Gå for all del ikke glipp av denne i en kinosal. Punktumet for Harry Potter-filmene er satt mesterlig og det kunne ikke ha blitt gjort bedre. Årets første sekser slenges med glede opp på bordet. Fans kan puste lettet ut. Avslutningen hadde alt en kunne ønske seg og litt til. For meg var den rett og slett perfekt.