---

Ingress:
Jaime er en ung kvinnelig hodejeger i New York. Hun henter inn en potensiell rekrutt kalt Dylan fra L.A og prøver å overbevise ham om å ta jobben som Art Director for magasinet GQ, og flytte til The Big Apple. Dylan lar seg sjarmere av byen etter å ha tilbrakt en dag i den med Jaime, og takker ja til tilbudet. De to har flere likhetstrekk; de er unge, de gjør det godt i arbeidslivet og de har sjarm i bøtter og spann begge to. Da de i tillegg til dette nettopp er ute av hvert sitt forhold, kommer det ikke som noe sjokk at Jaime og Dylan blir tiltrukket av hverandre. De vil begge kun ha et fysisk forhold hvor de holder de store følelsene utenfor. Men funker det å være ”friends with benefits” i lengden?

Anmeldelse:
Alle har vel en eller annen gang sett en romantisk komedie. De fleste har (frivillig eller ufrivillig) sett en håndfull, og noen har sett dem alle. Romantiske komedier deler en egenskap med skrekkfilmer; du vet alltid hva som kommer til å skje. Formelen er som regel: jente møter gutt, de har god kjemi og ser ut til å bli et par, noe drastisk skjer og de går hver til sitt, før de ender opp som kjærester og The End dukker opp på lerretet. Du vet det kommer til å skje, jeg vet det kommer til å skje, og resten av publikum vet det kommer til å skje. Det virker som alle har fått med seg denne formelen foruten karakterene. Det virker som karakterene i romantiske komedier aldri har sett en eneste film. Det er som de tror at det er første gang det skjer at ”jenta møter gutten og lurer på hva som kommer til å skje videre”. Har de aldri sett en romantisk komedie før?

Jaime og Dylan derimot, har som folk flest sett romantiske komedier før. Mer skal det ikke til for at ”Friends With Benefits” skiller seg ut fra andre filmer i sjangeren. De er klar over hver eneste klisjé som oppstår ”when boy meets girl”, og det at de er det, gjør filmen svært så overkommelig. Jenter ikke få panikk, ”Friends With Benefits” er ikke uten klisjeer. Den bare bruker de bevisst.

Mila Kunis spiller Jaime og Justin Timberlake er å se i rollen som Dylan. For noen år siden ville få tenkt seg disse to som noen kvalitetsskuespillere, men det bildet har endret seg nå. Kunis, som lenge bare var kjent som ”Jackie fra That ’70s show”, fikk sitt store gjennombrudd etter sin kritikerroste innsats i Black Swan. Multitalentet Justin Timberlake viste for alvor sitt skuespillertalent i filmen ”Alpha Dog”, men den ble aldri noen stor hit her til lands og gikk dessverre mange hus forbi. En film som derimot slo godt an, med en Timberlake i storform, var fjorårets ”The Social Network”. Med tanke på de tilbudene de to nå bør ha å velge mellom er det kanskje noe merkelig at de har valgt å spille i en romantisk komedie, men publikum bør uansett være fornøyd med valget deres for dette er en av de bedre romantiske komediene som er ute å går.

Det er mye flott å si om ”Friends With Benefits”. Den er som skrevet for munnrappe Timberlake og Kunis. De to skuespillerne har en svært god kjemi og både karakterene og deres forhold virker troverdig. Dialogen dem i mellom flyter godt fra første stund og et velskrevet manus blomstrer for fullt med den gode timingen til de to hovedrolleinnehaverne. Det er ingen kollektive latterbrøl à la the hangover, men det er svært morsomt å følge Jaime og Dylan. Filmen føles noe kortere enn det den er, for slutten kommer litt for brått på og det virker som de rusher litt på slutten. Som så mange andre filmen er også her første del best, men den blir aldri kjedelig og det er gøy å se på så å si hele veien inn, før klisjeene tar litt overhånd på slutten. Woody Harrelson dukker forresten opp i en noe unødvendig birolle, som får altfor lite skjermtid.

Når en romantisk komedie klarer å både være original og morsom,
kan en ikke annet enn å slenge en femmer på bordet. Det her er aldeles ikke dumt. Tommel opp!