|
Film: Jägarna 2 (2011)
Kategori: Thriller
Land: Sverige
Regi: Kjell Sundvall
Spilletid: 130 min
Datoer:
| 2011-09-16 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
3.6 av 6Keyword:
Elg
|
||
|
Serie: Jegerne | Jegerne 2 - Falske spor (2011) | Jegerne (1996) |
|||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (25 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Intens svensk thriller
Publisert: [ 30. September 2011 ]
Skrevet av: Jacob Andersen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Norrland 1996: Etter mange år som politietterforsker i Stockholm, vendte Erik Bäckström tilbake til hjembygda, et lite sted langt oppe i Norrland. I hjembygda var ikke alt som det burde være, og Erik ender opp med å etterforske sin egen bror og hans gjeng for ulovlig jakt, og etter hvert hva som verre er, drap. Det hele ender katastrofalt. Norrland 2011: Det er gått femten år siden tragedien fant sted. Og Erik må, etter et brutalt mord, igjen vende tilbake til sine hjemtrakter. Det som i utgangspunktet skulle være en enkel drapssak viser seg raskt å være noe langt mer innviklet enn Erik noen gang kunne forestilt seg. Og jo nærmere han kommer sannheten, jo farligere lever han. |
|||
|
Anmeldelse: En av de største svenske filmsuksessene noensinne heter Jegerne, og kom ut i 1996. Etter flere års planlegging startet innspillingen av en oppfølger i august i fjor. Samme regissør og hovedrolleinnehaver er å finne i henholdsvis, Kjell Sundvall og Rolf Lassgård. På skuespillerfronten er det først og fremst to menn som styrer skuta i Jegerne 2 eller Jegerne – falske spor (som SF Norge valgte å kalle den). De heter Rolf Lassgård og Peter Stormare. Førstnevnte er listet opp med hele 51 titler i sin filmografi på IMDB og i ni av dem har han spilt Kurt Wallander (mellom 1994 og 2008). Sistnevnte, Peter Stormare, trenger vel egentlig ingen introduksjon. De fleste av oss har sikkert sett ham flere ganger enn vi selv kan huske. Lassgård og Stormare leverer her til de grader. Den intense spenningen de to i mellom, er en av filmens aller sterkeste virkemidler. Det er de anspente scenene hvor de to barskingene står ansikt til ansikt som virkelig føles nervepirrende. Stormare kan jeg ikke huske å ha sett så god på år. Etter den minneverdige innsatsen som John Abruzzi , for fem-seks år siden, i Prison Break har ikke Stormare hatt de helt store rollene. Men i denne svenske thrilleren viser han hvorfor han regnes som en av Skandinavias aller fremste skuespillere, og hvorfor Hollywood har brukt han jevnt og trutt siden 90-tallet. Lassgård er og i form, og hans ansikt viser hvilken tung skyldfølelse karakteren hans bærer på, men den angeren kunne med hell vært enda mer brukt. Denne oppfølgeren starter i samme spor som den første filmen, også denne åpner med klipp av jegere i aksjon. I den forrige filmen var det en hel bygd bak gjengen med jegere, med Eriks egen bror i spissen, i kamp mot politietterforskeren. Her handler det for det meste om Erik mot Torsten (Stormare). Striden dem to i mellom er som sagt noe av det beste filmen har å by på, men sammenlignet med det vi var vitne til under den første filmen blir dette noe stusselig i forhold. Flere av scenene i den første Jegerne husker jeg den dag i dag, men i oppfølgeren mangler det på minneverdige scener. Filmen sitter langt i fra like lenge i hukommelsen som eneren. Det kan faktisk være at denne filmen er enda bedre om du ikke har sett den første. Jegerne 2 er et stødig stykke håndverk. Den er spennende fra første stund, og blir aldri kjedelig. Filmen holder et høyt tempo hele veien inn, men i motsetning til Hodejegerne (en annen thriller på plakaten), så får du her pustepauser. Den er ikke like følelsesladet som den kanskje burde være, og i scenene hvor det først skal snakkes følelser kunne regissør Sundvall gått peiset enda mer på. Der hvor film nummer en opplevdes som en førsteklasses original thriller langt bedre enn gjennomsnittet, kjennes denne her mer ordinær. Oppgjøret helt i slutten av filmen minner dessverre noe om en halvgod Varg Veum avslutning. Den føles ikke like viktig som den første Jegerne, men er du ute etter en god thriller kan den trygt anbefales, mye takket være Lassgård og i særs Stormare sine gode skuespillerprestasjoner. |
|||