---

Ingress:
Ren MacCormack flytter fra Boston til sørstatsbyen Bomont for å bo hos sin onkel og tante, etter å ha mistet sin mor. Der tar det ikke lang tid før Ren støtet på problemer. For i Bomont er det nemlig forbud mot dans og høy musikk. Den unge mannen er glad i begge deler, og finner seg ikke i regelen som oppsto etter at fem ungdommer mistet livet etter en fest noen år tilbake. Byens pastor Shaw Moore tvilholder på loven mer enn noen annen. Og da passer det ikke Ren særlig godt at han føler seg sterkt tiltrukket av Ariel, som er pastorens datter. Ikke lange tiden er gått før Ren har skaffet seg fiender i flere leire, og før han vet ordet av det ligger de unges håp om avskaffelsen av danseforbudet i hans hender.

Anmeldelse:
Denne nyinnspillingen av 1984-filmen med samme navn er en overraskende underholdene affære. Originalen har jeg ikke sett, men den skal visst være svært tro mot den. Filmen er faktisk blitt kritisert for å følge originalen for slavisk. Men på den andre siden har denne filmen fått en bedre mottagelse blant kritikerne. Hva som i alle fall er sikkert er at Craig Brewer (Black Snake Moan) har regissert filmen. Brewer vant i 2005 publikumsprisen i Sundance for filmen Hustle & Flow. Så det er sikkert ikke tilfeldig at også denne slo godt an hos publikum.

2011-versjonen av Footloose er først og fremst preget av energisk skuespill. Kenny Wormald spiller Ren, og han er profesjonell danser og hans danseferdigheter er det i alle fall ingenting å si på. Nå kan ikke jeg sammenligne denne presentasjonen opp mot Kevin Bacon sin (hadde rollen i 84), men uavhengig av det gjør Wormald en herlig innsats. Han starter noe tregt, men når han først kommer i gang har han en tilstedeværelse som gjør alle scenene han er med i energiske. Og nettopp denne tilstedeværelsen er noe av grunnen til at filmen aldri blir trettende.

Her er det livlig skuespill å se i flere ledd. Julianne Hough er navnet på hun som spiller Ariel. Også hun profesjonell danser. Hough er i USA mest kjent for å ha vunnet amerikanernes utgave av ”Skal vi danse” to ganger. I det som må være hennes filmdebut å regne, gjør danseren det overraskende bra. Og hun og Wormald har en frisk kjemi seg i mellom. Dennis Quaid (The Day After Tomorrow, Traffic og Far From Heaven) spiller den konservative faren og pastoren. Quaid er tungvekteren som filmen ikke lener seg på mer enn nødvendig. Ingenting å trekke ned på hans innsats heller.

En trenger ikke å ha sett originalen for å skjønne hva som kommer til å skje i remaken. Det er kanskje ikke et stort problem for en slik film og målgruppen den prøver å treffe, men bare for å ha det klart så ligger det i lufta fra start til slutt hvor dette kommer til å ende. Men til filmens forsvar er den langt fra så klisjefylt som så mange andre filmer for lignende publikum ofte er. Det er flust med stereotyper blant bikarakterene, men det gjør dem ikke mindre moro å følge med på. Full av sjarm, dans, spenning og en god porsjon humor gjør årets Footloose til en film lett å like og verdt å se.