|
Anmeldelse av Hysteria - Film (2011)
|
Film: Hysteria (2011)
Kategori: Komedie, Romantikk
Land: Storbritannia, Frankrike, Tyskland
Regi: Tanya Wexler
Spilletid: 100 min
Datoer:
| 2011-12-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.9 av 6Keyword:
Basert på virkelig historie
|
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (31 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Romantisk komedie om oppfinnelsen av vibratoren
Publisert: [ 23. Desember 2011 ]
Skrevet av: Jacob Andersen
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: I Viktoriatidens London herjer diagnosen “hysteria” for fullt. Over halvparten av byens kvinner trenger behandlig. Dr. Dalrymple er byens fremste spesialist på behandlingen av disse kvinnene som kommer til han for å bli kvitt det meste fra stress til depresjon og mye annet. Spesialistens terapi inneholder en stimulering av en viss kvinnelig kroppsdel. Den unge legen Mortimer Grenville trenger jobb og starter som Dalrymples assistent. Han får fra første stund hendende fulle, bokstavelig talt, og det tar ikke lange tiden før alvorlige håndkramper står for tur. Da Darymple i tillegg har to døtre som den unge legen raskt får interessen for tar det ikke lange tiden før Grenville har mer enn nok å tenke på. Og slik starter historien om oppfinnelsen av vibratoren. |
|||
|
Anmeldelse: Tanya Wexler har laget en romantiske komedie som både er romantisk og komisk. Det er ikke alle såkalte romantiske komedier. Her finner vi en liten samling kjente og (for det meste) mindre kjente skuespillere. Veteranen Jonathan Pryce (blant annet Brazil og Pirates of the Caribbean) spiller spesialisten Dalrymple. Den unge legen Mortimer Grenville spilles av briten Hugh Dancy. Sistnevnte gjør en god figur i hovedrollen som den unge naive legen. Med seg på lerretet har han Maggie Gyllenhaal og Felicity Jones som de to nevnte døtrene. Gyllenhaal (Donnie Darko, World Trade Center, Crazy Heart og The Dark Knight) gjør en herlig innsats som den opprørske datteren Charlotte, mens Felicity Jones på den andre siden ikke har noen problemer med å fremstille den andre mer alminnelige datteren Emily. Filmen gir seg ikke ut for å være noe mer enn den er, nemlig en nokså enkel og overkommelig affære. Og det er positivt. Handlingen foregår som regel på de samme tre-fire stedene hele filmen gjennom og her bør få ha noe problem med verken å følge med eller la seg sjarmere. Hysteria er ikke den store anbefalingen på årets juleprogram, men den er med å utfylle en plakat som også krever noe lett og gøyalt å kunne vise til. Det at filmen er basert på en sann historie er nesten morsomt i seg selv. Høres plottet ut som noe for deg så kan du vite at den er både morsom og lett å la seg sjarmere av. Hvis plottet derimot ikke fenger bør du vite at det å stå over denne ikke er noe stort tap. Valget er ditt. |
|||
