|
Anmeldelse av Justin Bieber: Never Say Never - Dokumentar (2011)
|
Dokumentar: Justin Bieber: Never Say Never (2011)
Aldersgrense: Alle
Kategori: Dokumentar, Musikk
Land: USA
Regi: Jon Chu
Spilletid: 105 min
Datoer:
| 2011-03-25 | Kinopremiere | Norge |
Mediarating:
 3.4 av 6 |
||
|
Andre kritikkratinger fra media:
Gå til kritikker (30 kritikker) |
|||
|
Anmeldelsen:
Overraskende fascinerende
Publisert: [ 24. Mars 2011 ]
Skrevet av: Tore Andre Øyås
|
|||
|
Terningkast:
Ingress: Tenåringsfenomenet Justin Bieber gås noe nærmere etter i sømmene i denne konsertdokumentaren, delvis filmet i 3D. Dette er den inspirerende sanne historien om det unge multitalentet og tenåringsidolet Bieber, og gir et innblikk i hans unge liv, hans oppvekst og vei til det han er i dag. Det hele kulminerer med klipp fra hans utsolgte konsert i den legendariske konsertarenaen Madison Square Garden. |
|||
|
Anmeldelse: Man går til en slik film proppfull av forhåndsdømmende tanker, man tror man vet alt om en slik personlighet og artist, og så vet man egentlig ingen ting. Som et slag i trynet fra selveste Janteloven him self, lærer vi unge mister Bieber å kjenne på en både bedre, mer menneskelig og naturlig måte enn hva man kanskje hadde ventet. Der undertegnede og sikkert titusenvis av mennesker med ham, vi som ikke har særlig greie på Justin Bieber, vi har lett for å avfeie ham som bare nok et popkulturelt produkt og fenomen. Men nettopp ordet fenomen er så veldig godt beskrivende for nettopp denne artisten. Oppvoksende som et musikalsk geni, som både spilte fletta av sine voksne medmusikanter og sang så det ljoma i veggene allerede i fireårsalderen, er Bieber virkelig en gutt utenom det vanlige. Hans snedige og freidige personlighet brakte han til slutt i kontakt med andre storheter som Usher og diverse storprodusenter. Siden han havnet i de rette hender kan han derfor i dag være den artisten han virkelig er og fortjener. Det er tidvis direkte morsomt å overvære ’Never say never’, blant annet fordi det er så sykt å se alle de hylende og hysteriske tenåringsjentene, og noen mødre, gå fullstendig amok, både på og utenfor konsertarenaen. Dette er dog like slitsomt og øredøvende som det tidvis er sjarmerende vel og merke! Filmen er dessuten litt for lang, man blir fort lei musikken og enkelte hele sanger som aldri tar slutt. Handlingen er i stor grad optimistisk vinklet, det skulle da bare mangle, men også Biebers problemer med stemmen står som representerende for gravalvoret i filmen. Alt avhenger av stemmen hans, noe som tar på i hardkjøret da han må igjennom hele 86 konserter på rad. Ingen skal i hvert fall si at unggutten ikke jobber hardt. Filmatisk er det både friske og tidvis greie 3D bilder fra konsertdelen, ikke så mye å tilbe her liksom. Det er imidlertid alle de private hjemmeopptakene fra hans liv og barndom som er interessante og som gjør inntrykk, de er sannhetsvitnet om hans talenter. Det er her dokumentarens kraft slår igjennom, vi lærer mennesket Bieber å kjenne, ikke bare artisten. Det er enkelt å, i hvert fall på forhånd, avfeie ’Never Say Never’ som et stort ledd i markedsføringen av Justin Bieber, men sannheten er at den også er en interessant dokumentar i seg selv, på tiden vi lever i og som Bieber er et "produkt" av. Dette er en film om et talent som blant annet er den han er i dag fordi han også visste å ta i bruk dagens sosiale medier som Youtube og Twitter. Det er dette som gjør filmen fascinerende, selv for en i utgangspunktet ikke-fan av Bieber. I dagens samfunn er det i stor grad ikke ”lov” å hylle enkeltpersoner, bejuble og tilbe popikoner. Noen synes dette er forkastelig, mens vi andre millioner synes dette er helt greit! Historien er som selve definisjonen av ’the american dream’, det er så langt fra janteloven man kommer. Herlig! |
|||
